Fasthet mot vranglæren. Ekspert-tips lørdag 2/4-11

"Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg innsikt i alt."
(Paulus' andre brev til Timoteus)

64 rekker/6 halvgarderinger

1.Fredrikstad – Viking H
2.Arsenal – Blackburn H
3.Stoke – Chelsea B
4.West Bromwich – Liverpool B
5.Everton – Aston Villa HU
6.Wigan – Tottenham UB
7.Birmingham – Bolton HU
8.Newcastle - Wolverhampton UB
9.Norwich - Scunthorpe H
10.Preston – Swansea HB
11.Cardiff - Derby H
12.Burnley - Ipswich HU

1. Fredrikstad - Viking
Viking skuffet nok flere enn vår helt i årets første serierunde. Men for å være ærlig, vår helt var naiv som trudde at laget fra Stavanger var gode nok til å slå Vålerenga. Vår helt tenkte ikke klart. Ikke klart i det hele tatt. For Viking er en klubb som alltid trur de er mye bedre enn de faktisk er. Og de fleste i vestlandsbyen fant dette ut for mange år siden. Ikke siden Alf Kåre Tveit herjet på Stavanger Stadion har Viking kjempet helt i toppen av norsk fotball. Siden den gang har de stort sett vært middlemådige. Borte mot Fredrikstad har de til og med vært begredelige. Siden 2004 har nemlig Fredrikstad stukket av med seieren i fem av seks oppgjør. Det sjette endte uavgjort. Disse oppgjørene har likevel vært jevne affærer og bare en gang har seieren vært større enn en ettmålsseier. Men Fredrikstad imponerte med seier borte mot Ålesund i serieåpningen, og vår helt trur at laget, som i sin tid søkte til det polske fotballforbundet om å få bruke hvite trøyer og røde kortbukser, trekker det lengste strået og vinner nok en gang hjemme mot Viking. H.

2. Arsenal - Blackburn
The Gunners får tilbake viktige Fabregas, Walcott og Song til denne, og får et klart favorittstempel. Blackburn har vært håpløse i lang tid, og har klart å rote seg ned i nedrykkssumpa. Ikke helt 5. plassen Venky's så for seg. Klubbens eiere ønsker fortsatt å gjøre (kjøtt)farsen komplett ved å hente inn avdankede brasilianere, hvis lønninger trolig vil være kjærkomne å betale etter nedrykket til Championship. Kommende Championship Manager Steve Kean kan imidlertid glede seg over at han vil få tilbake El Hadji Diouf etter utlånet i Rangers neste sesong. Arsene Wenger kan på sin side konsentrere seg om å spille pen fotball og sikre andreplassen i serien etter å ha røket ut av alle cupene. Etter endt sesong ønsker "I didn't see it" å styrke stallen med et par 11-åringer fra Guinea-Bissau, en slepphendt keeper og en forsvarer fra fransk Ligue 1 som virker solid i starten, men som enten blir skadet eller ender opp som en klossete nervebunt. Ut sesongen må han imidlertid klare seg med de ressursene han har, men det er mer enn godt nok til å krøste Blackburn på Emirat-banen. Bortelaget har ikke vunnet på de 6 siste, og det er ingenting som tilsier at den tendensen skal snu her. Dette kan bli stygt. Kanskje til og med styggere enn Blackburns spill under Big Sam "Champions League-manager" Allardyce. Rein, klinkende klar H.

3. Stoke - Chelsea
Styrelederen i Chelsea Football Club heter Bruce Buck. Рома́н Арка́дьевич Абрамо́вич, som eier klubben, er i følge Forbes den 53. rikeste i verden, og som den 9. rikeste i Russland sier det seg selv at han har vært og er involvert i ekstremt lysskye affærer og tvilsomme forretninger. Jeg mener, han betaler lønn til umoralske, dekadente slyngler som bl.a. Drogba, Terry, Luiz og Lampard. Det er vel antakeligvis derfor han nå har sett seg nødt til å øke sin personlige hær med livvakter til 40 stykker totalt. Denne umoralen setter hans andre kriminelle handlinger i skyggen. Som f.eks. tyveri at statlig eiendom, bestikkelser, lånesvindel, tvilsom aksjespekulering, samt brudd på russiske antitrustlover. Fin fyr, han der Рома́н Арка́дьевич Абрамо́вич. Viktig at den slags mennesker involverer seg for å øke fotballens allerede plettfrie omdømme. Så hva har dette med Stoke - Chelsea å gjøre, tenker du? Vel, det begynner å dra seg til i Premier League. Chelsea MÅ vinne. Koste hva det koste vil. Bokstavelig talt? Neida, jeg insinuerer ingenting. Ren B. For både Bruce og ikke minst BUCK. Og businessmen.

4. West Bromwich - Liverpool
En ganske kjedelig Premier League-sesong er inne i sitt siste kvartal, og mye av skylda for det må Roy Hodgson ta på seg. Foruten å kjede livet av de som uheldigvis skulle komme til å overhøre hans evinnelige monologer, så er han også en gnurebukk, og han har også et fjes som egner seg utmerket godt til å gnukke litt på en gang i blant. For både bevisst og ubevisst trur heller ikke Roy egentlig på det han sier og gjør. Derfor skal vi ikke legge for mye vekt på at han er ubeseiret etter at han tok over West Bromwich. Fasit siden da er fire uavgjort og én seier, selv om det første poenget kom mot West Ham hjemme og Roy Hodgson egentlig ikke ledet laget i denne kampen. Han oppholdt seg derimot i en VIP-boks, men onde rykter vil ha det til at han stakk innom garderoben i pausen for å hilse på spillerne for sitt nye lag. Som kjent ledet WBA på dette tidspunktet 3-0 og kontrollerte kampen. Om det var Roys tilstedeværelse eller Scott Parkers inspirerte pause-peptalk som ga West Ham håp, er umulig for vår helt å si, men faktum er i hvert fall at kampen endte 3-3. I den neste kampen reddet Carlos Vela Hodgson fra et flaut hjemmetap i debuten, med et mål på overtid mot toppdivisjonens dårligste bortelag, Wolverhampton, som for øvrig også var Roys banemenn, etter den, jeg er usikker på om det fins ord for en så dårlig prestasjon av et fotball-lag, uansett, den kampen som ble Roy Hodgson siste kamp på Anfield. Mens alt dette sto på var Roy selvølgelig mest opptatt med å gnukke seg i ansiktet. Laget til Roy klarte å ta ett poeng hjemme mot Arsenal sist, og det er jo egentlig et sterkt resultat, men vi må i farten ikke glemme at det var Almunia som "voktet" buret til gjestene, og selv om det alltid er underholdende når Manuel står i mål, så skal det vanskelig gjøres å gi Roy æren for dette resultatet. Uansett, på lørdag spilles kampen, som er den kampen som kanskje blir årets viktigste for Roy, men ikke bare for han, det er nok en del Liverpool-supportere som gruer seg til det som eventuelt måtte bli av tåpeligheter i aviser, og andre useriøse medier, dersom Roy skulle stikke av med seieren her. Heldigvis for Liverpool-fansen så er laget fra havnebyen i form. Scouserne har vunnet seks av de siste åtte i serien, og det ser også ut til at Dalglish har gitt guttene fra Anfield mer selvtillit, også på bortebane. Det er med andre ord mye prestisje som står på spill her. Men WBA kjemper også for å unngå nedrykk. Liverpool, på sin side, spiller for en plass i Europaligaen. Det virker lite sannsynlig, eller det er rett og slett usannsynlig, at Roy sender alle mann i angrep, for angrep ligger hverken i mannens repertoar eller vokabular, men The Albion banket Birmingham borte med godt spill, og under Di Matteo spilte de blåhvite til tider god fotball. Men vår helt har vanskelig for å tru at "Trostene" skal slå et lag som har Suarez og Carroll i angrepsrekka, og som uten tvil har blitt betraktelig bedre under Dalglish. Men litt ansiktsgnukking skal vi nok ikke se bort fra at det blir. B.

5. Everton - Aston Villa
Randy Lerner har, til tross for navnet, ikke noen spesielt god evne til å ta til seg kunnskap. Å erstatte Martin O'Neill med en mann som fortsatt tror han skal ha æren for Liverpools Champions League-gull i 2005 er i beste fall naivt, i verste fall direkte ondskapsfullt i forhold til Villa-fansen. IGOR BISCAN, HALLO!! Houlliers eneste formildende trekk er at han ikke liker John Carew. Villa har alltid hatt en forholdsvis høy stjerne hos undertegnede, spesielt fordi laget har en tendens til å tape mot United, men også fordi Big Ron og Paul McGrath har vært i klubben! Sistnevnte kunne trolig gjort en bedre jobb enn Villas nåværende forsvarsspillere til tross for ødelagte knær og en promille som nærmer seg prosent. Vi snakker tross alt om mannen som markerte Alan Shearer ut av kampen i fylla her! Nok et bevis på alkoholens fortreffelige egenskaper, altså. Villa har dessverre ingen Paul McGrath, men de har en av Englands beste spisser i Darren "Twitter" Bent. Bent scorer jevnt og trutt, men så lenge forsvaret er åpnere enn en flokk døddrukne speiderjenter er det vanskelig å ta poeng. Ta poeng, ikke å score, altså. Men hvor ble det av deg i alt mylderet, Everton? Hjemmelaget ligger trygt plassert på en ufarlig 8. plass. Everton er hjemmestrikkede sokker fra bestemor til jul, Everton er terningkast 3 på terningen, Everton er kjøttkaker med brun saus og makaroni. Everton er kort sagt lite spennende, og går gjennom livet uten at noen merket at vedkommende noensinne levde. Hvor ble det av Big Dunc? Mannen som dengte innbruddstyver, slengte Paul Ince i bakken som en brukt kondom og tømte hele brennevinsflasker på et kvarter? Det nærmeste Everton kommer egenart (egenarteta?) er Maroune Fellaini, innehaver av Merseysides smukkeste afro og iherdig kortsamler. Leon Osman, Tony Hibbert og Phil Neville er vel ikke posterboys som får det til å surkle i småpiketrusene, men David Moyes menn gjør jobben på ærlig vis. Og jobben i helga er å ta 3 poeng på Goodison Park, Ryan Giggs' favorittbane i England bortsett fra Old Trafford (kilde: Harde Fakta fra Boing-klubben). Her blir det H, men vi gjør en grundig jobb, og tar således med en U for å unngå uheldige utfall. HU.

6. Wigan - Tottenham
Tottenham kan gå fra å spille uavgjort mot Manchester United til å tape mot 4-0 mot Fulham i løpet av et par kamper, de kan slå AC Milan på bortebane, så dra hjem til England og tape mot Blackpool. Stabilt. Wigan ligger nederst på tabellen, men det er ikke mange poengene som skal til for å ta sjumilssteg oppver mot nok en sesong i PL. En særs viktig seier mot Birmingham i forrige runde sikret dette håpet. Kan denne seieren gi den yngste klubben i ligaen selvtillit nok til å gi Tottenham problemer? Et lite poeng som taler mot dette er at Spurs faktisk scorer flere mål på bortebane enn hjemme på White Fart Lane, mens The Latics slipper inn flere mål hjemme på DW Stadium enn på bortebane. Smått spesielt. Dette er en veldig viktig kamp for begge lag, Tottenham trenger 3 poeng for å holde Phil Collins Fan Club fra Liverpool bak seg, og forhåpentligvis ta et steg innpå Manchester Shitty som ligger på en viktig fjerdeplass. Wigan kan med 3 poeng karre seg såvidt over nedrykksstreken såfremt Birmingham, Wolves og West Ham taper sine kamper. Det er med andre ord tettere enn ei badehette på Tettey. Dette blir spennende! Sjøl håper jeg Tottenham kommer over både Shitty og Kill Kenny på tabellen, derfor får de et usikkert B-kryss av meg, men ettersom jeg ikke stoler på stabiliteten til London-klubben, slenger jeg på en U, selv om en uavgjort i denne kampen kan vurderes som et nederlag for BEGGE klubbene. UB.

7. Birmingham - Bolton
Gutta fra Birmingham har virkelig kommet ned på asfalten igjen, og det med trynet først. Etter ligacup-triumfen mot Arsenal har laget etter hvert spilt seg ned i nedrykksumpa. Tre tap på de fire siste, i tillegg til at tre av de fire lagene som begynner på W har begynt å plukke poeng, har ført til at de blå fra "the city of a thousand trades" ligger nest sist i Premier League. Bare det fjerde laget på W, nemlig Wigan, ligger under "The Brummies" på tabellen. Alex McLeish ble belønnet med en treårskontrakt i september i fjor etter at laget hans endte som nummer ni forrige sesong, den beste plassering til klubben på over femti år. Men laget til McLeish er nødt til å ta seg sjøl i nakken og begynne å plukke poeng om ikke det skal bli et Championship-lag som representerer England i Europaligaen neste sesong. Og hvilken lykke det kan være at det er nettopp Bolton som kommer til St. Andrews på lørdag. Bolton er i forferdelig borteform. Laget fra Lancashire har tatt stakkarslige ett poeng på sine siste åtte bortekamper. Tapene har riktignok vært knappe, men Bolton kan nok en gang få det tøft på utebane. Bolton ligger forholdsvis trygt plassert på åttendeplass, men er faktisk bare åtte poeng over streken. 40 poeng bør likevel være nok til at The Wanderers ikke behøver å bekymre seg altfor mye for sin Premier League-framtid. Til det er det altfor mange dårlige lag. Men på lørdag trur vår helt at Birmingham har kommet seg ut av bakrusen og kommer til å yte laget fra Lancashire god motstand, kanskje til og med så god motstand at Bolton nok en gang må reise skuffet hjem etter å ha vært på utflukt. HU.

8. Newcastle - Wolverhampton
Kast skjærene til ulvene! Konsistente Newcastle står med 1 seier på de 10 siste, og bør definitivt vinne her for å holde hodet over vannet. Morten Abel nikker samtykkende. Å burde noe og å gjøre det er derimot to vidt forskjellige ting. Man BURDE spare penger på en trygg konto i banken fremfor å blåse dem på gambling, horer og brennevin, men å faktisk GJØRE det? Njet! Sparing er for sengevætere, revisorer og utuktsmenn. Ekte mænd tipper fotballtipping! Bare spør Micky Quinn, en levende legende i Newcastle. "Sumo" Quinn scorte rekordmange 39 mål i 1989/90-sesongen, og da han i tillegg hadde 10-12 kilo for mange i kombinasjon med en frekk bart og hockeysveis var veien kort til damenes hjerter og soverom på Tyneside. Etter salget av Carroll har ikke Newcastle noen til å ta seg av målscoringen, men Joey Barton er en het kandidat til å ta over resten av Quinns oppgaver. Få tilbake barten, Joey! Er Joey forresten i slekt med Warren, som bedekket backplassen i samme klubb på 90-tallet? Han med midtskillen som spilte i Wimbledon? Tips oss dersom dere har viten om Warren Bartons aktiviteter, kjære lesere! Uansett - the show must go on, som Mick McCarthy helt sikkert ikke har sagt. OM Mick McCarthy har det derimot blitt sagt endel interessant, vi begynner med Roy Keanes rosende omtale: "Mick, you're a liar...you're a fucking wanker. I didn't rate you as a player, I don't rate you as a manager, and I don't rate you as a person. You're a fucking wanker, and you can stick your World Cup up your arse. The only reason I have any dealings with you is that somehow you are the manager of my country! You can stick it up your bollocks." Roy Keane, som for øvrig ble hentet inn for å erstatte legendariske Bryan Robson, har rett i mye, men akkurat her går han over streken. Over nedrykksstreken, der Wolves havner med seier på St. James. En frekk B, for BREIAL! Med en pinglete U som etterdilter og mammadalt. BUUUUUUUUU! BU, ja.

9. Norwich - Scunthorpe
Nest øverst møter nest nederst på Carrow Road kommende lørdag. Norwich har like mange seire på hjemmebane som Scunthorpe har totalt. Visste du at Stephen Fry var "director" i Norwich City FC? Ikke? Da lærte du noe nytt. Vet du ikke hvem Stephen Fry er? Det er han briten med det skjeve trynet. Han hadde faktisk en rolle i Blackadder. Neida, så det. Scunthorpe har krokspent Norsk Tripping før, i begynnelsen av mars da de overraskende nok slo Swansea. Etter det har The Iron gått på 4 strake tap, det femte strake tapet kommer mot The Canaries som kjemper med nebb, klør og gule fjær om direkte opprykk. Det største problemet til Norwich er at de slipper inn altfor mange mål sammenlignet med de andre lagene i toppen, men det burde ikke by på de helt store problemene mot rundens motstander som scorer færrest av alle i The Championship. 3-0. Holt Grant scorer minst ett. H.

10. Preston - Swansea
Swansea tar den lange turen nordover til Preston på lørdag vel vitende om at de bare er ett poeng bak direkte opprykk til Premier League. Svanene tok en viktig hjemmeseier mot opprykksrival Nottingham Forest forrige helg, men før det hadde de kun tatt ett poeng på tre kamper mot såpass svake motstandere som Scunthorpe, Derby og Watford. Nå venter nok en svak motstander. Preston er fortsatt ganske ensomme på bunnen av Championship-tabellen, og det er hele åtte poeng opp til trygg plass. Men det er noe som skjer i Lancashire-klubben om dagen. Laget har plutselig vunnet to kamper på rad, noe som er uvanlig kost for dem denne sesongen. Sist det skjedde var i slutten av september da Preston slo både Coventry og Leeds på bortebane. I forrige serierunde slo de Coventry igjen, og i runden før det tok de en viktig borteseier mot nedrykkskandidat Scunthorpe. De har én kamp til gode på lagene over seg, og dersom de vinner på lørdag vil håpet tennes for alvor. Preston, som vår helt var sikker på hadde gitt opp, har altså fortsatt muligheten til å klare seg. Og kanskje møter de et Swansea som begynner å skjelve litt i buksene, for de to siste bortekampene har nemlig endt med tap. HB.

11. Cardiff - Derby
Er Cardiff på vei inn i en blindgate? Laget har ikke vunnet på fire kamper, og muligheten til direkte opprykk kan fort forspilles dersom Dave Jones ikke får snudd skuta rimelig kjapt. Derby County, laget fra Derby, som Sølve Grotmol fort ville ha sagt (RIP! Heidra!), har karret seg over nedrykksstreken. Nigel Clough, en blodfattigere utgave av faren, ledet laget til en sterk seier over Swansea for et par runder siden, en kamp vår tippemedarbeider ved hjelp av kyndig fagkunnskap prikket inn på kupongen. Wales' talsmann og pådriver for golfsporten, Craig Bellamy, må ta kapteinsansvar og lose opprykket trygt i havn, og da må undervannsskjær som Derby passeres uten riper i skroget. Borteformen til Derby, eller Darbu, som de heter på norsk, er faktisk bedre enn hjemmeformen. Dersom Robbie Savage ikke er opptatt med å twitre folk til døde kan det hende Derbys blonde og lett voldelige kaptein kan lede sine styrker til triumf i fremmed farvann. Det er uansett ikke noe Norsk Trippings yngste, kjekkeste og mest intelligente medlem kommer til å sette kredittpengene sine på. Cardiff tar dette, H.

12. Burnley - Ipswich
Det er ikke to formlag som møtes på ærverdige Turf Moor. Begge lag har kun en seier på de 4 siste kampene, to tap og en uavgjort. Burnley som spilte i PL i fjor har mest å spille for med tre poeng bak en kvalikkplass, mens Ipswich ligger litt under midten av tabellen, på hælvsi betryggende avstand fra nedrykksstriden, med null håp om å blande seg i opprykksstriden. Men aberet med en slik situasjon er at det laget som ikke har noe spesielt å spille for kan fort blomstre, mens laget med press og noe å spille for fort kan kollapse. Litt som den halvchubby, grå musa fra ungdomsskola ingen forventet noe av som du møter 10 år etter, stram som ei badehette på huet til Tettey, med glødende, spreke pætter og fin som faen, mens skolens håtteste beib endte som en feit, stusselig 3-barnsmor med dårlige bingovaner og røykefingre. De to siste kampene mellom disse lagene endte 1-1, og av de siste 6 oppgjørene endte 5 uavgjort – ergo må vi ta med en U. Spørsmålet er da hvem som skal få tegnet? Jeg må gi Burnley the benefit of the doubt i dette oppgjøret, og satser dermed på at tidligere United-spiller Chris Eagles tar ansvar og sender noen fine assists til forholdsvis nylånte Delfouneso fra Villa. Forhåpentligvis rakk han ikke å lære så mye av Carew og co. HU.