Smekksperttips laurdag 26/3-11

64 rekker/6 halvgarderinger

1. Norge - Danmark U
2. Kypros - Island H
3. Wales - England HU
4. Armenia - Russland HB
5. Bulgaria - Sveits U
6. Georgia - Kroatia UB
7. Israel - Latvia H
8. Bosnia-Hercegovina - Romania UB
9. Tyskland - Kasakhstan H
10. Albania - Hviterussland UB
11. Malta - Hellas UB
12. Irland - Makedonia H

1. Norge – Danmark

Danmark spilte sin første landskamp i fotball 19. oktober 1908 under de olympiske leker i London. Fotball var fortsatt en ung idrett og Frankrike stilte faktisk med to lag. Av en eller annen grunn, som er ukjent for vår helt, gikk både Nederland og Frankrikes førstelag videre fra kvartfinalen på walk-over. Danskene måtte spille, men deres første landskamp endte likevel lykkelig da Frankrike B fikk unngjelde med hele 9-0. I semifinalen ventet Frankrike A, men den franske landslagsledelsen må ha bommet på laguttaket for danskene vant igjen, denne gangen med 17-1. Og kampens store spiller var nok Sophus ”Krølben” Nielsen, som puttet ti baller bak den franske keeperen. Danskene kom uansett ned på jorda igjen i finalen da Storbritannia satte full stopp for de scoringskåte drengene. Hjemmefavoritten vant 2-0 og danskene måtte reise hjem med sølv. Langt verre gikk det for Norge i deres første kamp. I juli samme året reiste nordmennene til Gøteborg og de kunne ikke fått en bedre start på kampen. Minotti Bøhn puttet ballen i mål rett fra avspark uten at en eneste svenske fikk kjenne på ballen. Svenskene kom imidlertid sterkt tilbake og vant 11-3. Det skulle gå to år før Norge spilte en landskamp igjen. Nå, godt over hundre år senere, kommer altså vår andre nabo på besøk. Danskene har, stort sett med rette, en klar overbevisning om at Norge spiller kjedelig fotball. Men danskene har nok også en velutviklet, men forkrøplet selvforståelse. VM i Sør-Afrika var en flau affære, og i løpet av det siste året har de tapt fem, spilt én uavgjort og vunnet tre. De har i snitt scoret ett mål per kamp, og hvis fotball handler om mål og underholdning så er nok ikke naboen i sør Guds gave til fotballen heller. Norge har fire seire, én uavgjort og ett tap det siste drøye året, og leder kvalifiseringsgruppa med tre seire av tre mulige. Danmark, på sin side, står med to seire og ett tap. Men Norge scorer heller ikke mye mål, og vår helt trur nok at begge lag helst ønsker å unngå tap heller enn å satse alt på seier. U.

2. Kypros - Island

AYIA NAPA! Spenstig bunnoppgjør i Norges gruppe - øy mot øy, mann mot mann. Island ligger noe overraskende sist med 0 poeng, mens Kypros tok sitt enslige poeng i den vanvittige 4-4-kampen borte mot Portugal. Ingen av lagene kan sies å være blant Europas fotballgiganter, men der Island ser ut til å være på vei ned, ser Kypros ut til å være et lag på vei oppover. John Fredriksens hjemland gjorde en hederlig innsats i forrige VM-kvalifisering, hvor de tok 9 poeng, slo Bulgaria 4-1 og fulgte Italia helt til døra i begge oppgjørene. Folkeheltene Ioannis Okkas og Michalis Konstantinou står for målene, mens Antonis Georgallides holder buret reint. I kategorien "Hva nordmenn vet om Island": Gjestene Island har verdens frieste presse, noe som innebærer at begge avisene kan skrive nøyaktig hva de vil. For eksempel om bankkriser, vulkanskyer, Snorre Sturlasson og Bjørk. Island tok rollen som irriterende snublestein for Norge i forrige kvalikk, men i EM-kvalikken ble det norsk seier, som seg hør og bør. Island velger derfor å prøve seg på noen på sin egen størrelse, og Kypros ble den heldige vinner. Bokstavelig talt. H.

3. Wales - England

En karmakamp i emninga? Craig Bellamy mot John Terry, to karer med et karmanivå såvidt under Hussein-klanen, Bush-familien og Rinnanbanden. Til sammen. Satans disipler i en kamp i en kamp i en kamp i kampen. Kamp 2: De underkuede kelterne mot de britiske imperialistene. Wales vinner selvsagt den karmakampen lett. Kamp 3: The Legacy of Bryan Robson mot The Legacy of Ryan Giggs. To karer med karma på nivå såvidt over Ghandi, Mandela og Buddha. Uavgjort. Dessuten har man manager-kampen: den tidligere Leeds(!)-spilleren og amfetaminmisbrukeren (?) Gary Speed mot den italienske, prim-madonnaen Fabio, mest kjent som herremodellen med de lange lyse lokkene, nå nyklipt fotballtrener for England. Og deltidsmafiosoboss. Garantert. To ledere med karma på eksakt samme nivå som mannen til Gro Harlem Brundtland, så kan dere tolke akkurat det som dere vil. Rent fotballstatistisk er det nok større sjans for at England får spille i Székesfehérvár neste år. Say what. Vet itte. Wales har null poeng på tre kamper, England har sju, og ligger for øyeblikket på andreplass i pulja – bak MONTENEGRO. Dette er en kamp England burde vinne, men man skal ikke kimse av de gamle krigsinstinktene til kelterne. Karma spiller forhåpentligvis en rolle i dette oppgjøret. Og John Terry har tross alt dårligere karma enn alle de nevnte i denne analysen, eneste som slår ham er nasjonen England. God shave the Queen! Er det lov å håpe på en klasekarmabombe her? Den som intet satser, intet vinner. Dessuten, hvis alle favorittene går inn denne runden blir det ITTNO i potten. DERE MLAEN CYMRU! COME ON WALES! UH! Eh, jeg mener HU!

4. Armenia – Russland

Russland er nok favoritt i dette oppgjøret. Russerne leder da også gruppe B med ni poeng på fire kamper. Men Armenia har overrasket, i hvert fall ble vår helt overrasket da han kikket på tabellen, og ligger på tredje plass med sju poeng. Armenerne tapte knepent hjemme mot Irland i den første kvalifiseringskampen, men slo tilbake med uavgjort borte mot Makedonia, en sterk hjemmeseier mot Slovakia og en oppskriftsmessig trepoenger mot Andorra. Russland, derimot, tapte noe overraskende hjemme mot Slovakia, men har nå gjort unna tre bortekamper med full pott som resultat. Nå reiser russerne ut på tur for fjerde gang. Og kanskje kan de forvente seg litt tøffere motstand denne gangen. I Armenia er nemlig de mest populære idrettene blant annet bryting, vektløfting, judo og boksing. De er altså en gjeng som liker å gi litt juling. Og på hjemmebane har de derfor vunnet de tre siste kampene. Konklusjonen blir derfor at vi her står overfor et oppgjør hvor et godt hjemmelag tar imot et godt bortelag. Man skulle derfor kanskje kunne tru at dette oppgjøret også blir uavgjort, men vår helt satser på en avgjørelse og setter HB.

5. Bulgaria - Sveits

Dimitar Berbatov har omsider slått til i Manchester United, Bryan Robsons tidligere klubb. Berbatov har imidlertid takket nei til videre landslagsspill, noe som naturlig nok svekker vertene. Landet trynet til og med hjemme mot umeriterte Montenegro, og fikk styggbank av England på Wembley. Apropos stygg: Trifon Ivanov! Landet kan by på fri flyt av alkohol, voldelige vakter, strippere, horer, tjuvaktig hotellpersonell og høy technomusikk - et idyllisk feriemål på alle måter, med andre ord. Etter at et fyllesjukt Bulgaria fikk deng av Sverige i VM 94 har ikke laget gjort stort ut av seg, og heller ikke erketyskeren Lothar Matthäus har klart å innprente nødvendig disiplin i bedagelige bulgarere. Motstander Sveits har også snublet mot ubeseirede montenegrinere, og det sveitsiske urverk virker noe i utakt. Nøytralitetens og korrupsjonens høyborg mangler i likhet med vertene de helt store profilene tidligere årganger dro nytte av. Her er ingen Chapuisat, ingen Alain Geiger eller Georges Bregy. Enkelte spillere, kanskje spesielt kaptein Inler, har potensiale, men som helhet er Toblerone-gutta for tamme. Vi må helt tilbake til Karl Rappans dager for å finne et sveitsisk lag som hadde noe å bidra med i fotballverdenen, og det begynner å bli noen år siden. To kjipe, intetsigende lag spiller 0-0 på Vasil Levski. U.

6. Georgia - Kroatia

Kahka mot Eduardo. Ikke fryktelig østblokk, sier du? Nei, for muren er jo revet, reven er murt og de fleste i den gamle østblokken er smurt –på den ene eller andre måten. Mikheil Saakashvili, Georgias såkalte president, er nok flink til både å smøre og å bli smurt. Spesielt når et land som Russland kritiserer ham for urent mel og trav, altså ikke bokstavelig, men i forhold til VALG. Da kan man begynne å lure. Mik-heil. Ikke nødvendigvis et veldig russlandvennlig navn heller, og lukter litt diktatorisk, so to speak. Men det som JEG syns er spesielt er at Georgia - østblokklandet Georgia – ligger i USA. Men det er en diskusjon som ikke hører inne under en fotballkampanalyse. Ah, det var det jeg drev med. Moving on. Kroatia herjer fisk og vilt for tida. Landet ved det idylliske Adriaterhavet (fisk), som også grenser til Serbia (vilt), troner øverst i sin kvalifiseringsgruppe. Georgia peser i nakken til Hellas som foreløpig ligger på en forventet andreplass. Norsk Trippings ledende tipper tror faktisk at kombinasjonen Saakashvili og კახაბერ (კახა) კალაძე (også kjent som Kakhaber "Kakha" Kaladze) fort kan gi Kroatia litt motstand denne kvelden på ბორისპაიჭაძის სახელობის ეროვნული სტადიონი (også kjent som Boris Paichadze National Stadium i Tbilisi). Aberet er dog, en hund (get it?). Kroatia har ikke tapt siden 09.09.09. 666/hund: Kerberos, den trehodete hunden som vokter inngangen til Hades, bjeffet til meg i en drøm i natt. Jeg forstår ikke bjeffing, noe som er jævlig synd, for jeg tror han ville fortelle meg noe viktig angående denne kampen. Voffor, vet jeg ikke. Kanskje han mente at denne kampen kunne by på en overraskelse - med eller uten rent mel og trav? Kroatia TAPER uansett ikke det her. Vi tror på uavgjort, men tar med en B i ren skjær feighet. UB.

7. Israel – Latvia

En tur til Polen og Ukraina virker mer og mer fjern for både Israel og Latvia. Begge lagene har tatt fire poeng på fire kamper og ligger fire poeng bak en playoff-plass og seks poeng bak Kroatia, som leder gruppe F. En seier her er derfor helt nødvendig hvis noen av dem har ambisjoner om å spille i Europamesterskapet neste sommer. Latvia greide noe overraskende å kvalifisere seg til EM i Portugal i 2004, men måtte reise derfra med halen mellom beina etter å ha tatt ett poeng i gruppespillet. Dette poenget kom riktignok mot Tyskland, men dette var et par år før Tyskland igjen ble et lag å regne med i store turneringer. Israel, på den annen side, har aldri spilt i noe Europamesterskap. Landet i Midtøsten måtte etter hvert melde seg ut av det asiatiske fotballforbundet, da stadig flere av motstanderlandene nektet å spille mot dem av grunner som sikkert flere klarer å forestille seg. På åttitallet deltok derfor Israel i VM-kvalifiseringsrundene i Oseania, og de var nær ved å kvalifisere seg til VM i Italia i 1990, men ble slått ut av Colombia med 1-0 over to playoff-kamper. Etter 1990 fikk Israel lov til å delta i de europeiske kvalifiseringsrundene, og fra 1994 ble de et fullverdig medlem av UEFA. Vår helt trur nok ikke Israel kvalifiserer seg til noe mesterskap denne gangen heller, men Israel er tross alt Guds lovede land, og israelerne er Guds utvalgte folk, så vår helt satser på at dette oppgjøret, om Gud vil, ender med en hjemmeseier. H.

8. Bosnia-Hercegovina - Romania

Romania har vært direkte ynkelige hittil i kvalifiseringen, og ligger etter to uavgjort og ett tap nest sist, kun foran dvergen Luxemburg. Gheorghe Hagi ville rotert i grava, om han var dau. Når man i tillegg må sette sin lit til pulverheksa Adrian Mutu ser fremtiden dyster ut for det rumenske landslaget. Fotballstorheter som Hviterussland og Albania ligger foran Romania på tabellen, i tillegg til dagens motstander Bosnia-Hercegovina. Bosnia er vant til å få slakt, på alle måter, men laget er faktisk besatt med et par kvalitetsspillere som Misimovic, Begovic, Dzeko og Pjanic. Bosnierne triller ball på Balkan-vis, men har lite å vise til internasjonalt - naturlig nok, nasjonens korte eksistens tatt i betraktning. Forrige treningskamp endte med 0-2 i sekken borte mot Mexico, og ettersom dette er en kamp Romania simpelthen må vinne skal det bli vanskelig for Bosnia-Hercegovina, hjemmefordel til tross. Vår erfarne tipper vet imidlertid at man sjelden kan stole på rumenere, og tar med en gardering. Stole på dem i fotballsammenheng, for å ha det på det rene. UB.

9. Tyskland - Kasakhstan

Tyskland, som for øvrig ligger på pallplass i "dårlig karma", spiser land som Kasakhstan til frokost. Og da snakker vi ikke om fotball. Hvis vi skal snakke fotball: Dette kan bli stygt. WWII-stygt. 8-1? En solid H. I dårlig tysk tradisjon (Heil og Hitler).

10. Albania – Hviterussland

Hviterussland er ubeseiret i gruppe D og de har i løpet av de fire første rundene heller ikke sluppet inn mål. Det var en bombe som sprang da Hviterussland stakk av med alle tre poengene i Paris. Men franskmennene var nok ikke helt ferdig med å gjøre skam på seg sjøl, og sjøl uten Patrice Evra og Nicolas Anelka på laget, klarte det nykomponerte franske laget dette uansett, med bemerkelsesverdig letthet. Så ble det to uavgjorte og målløse kamper for hviterusserne, hjemme mot Romania og borte mot Luxembourg. I forrige runde møttes så Albania og Hviterussland på Dinamo Stadion i Minsk. Forståelig nok ikke noe å gå mann av huse for, og det gjorde da heller ikke hviterusserne. Men sju tusen mann fant det likevel interessant nok, på en stadion som kan ta imot over førti tusen, og de glisne tribunene fikk se at hviterusserne sikret en grei 2-0-seier. Albanerne beholdt, tross tapet, tredjeplassen i gruppa, men disse fattige europeerne skal nok få det tøft videre i kvalifiseringen. Deres eneste seier kom hjemme mot Luxembourg med knappest mulig margin. De reddet riktignok både ett poeng borte mot Romania etter å ha kommet under med bare ti minutter igjen å spille, og ett poeng hjemme mot Bosnia hvor de utliknet rett før pause. Men albanerne sliter med å vinne kamper, og Luxembourg-skalpen er den eneste de har tatt i løpet av de siste tolv månedene. Hviterussland, derimot, har faktisk ikke tapt siden november 2009. Vår helt trur dette fort kan bli en ny borteseier for de hvite russerne, men det kan også ende uavgjort da halvparten av Albanias åtte siste kamper har endt med, ja nettopp, uavgjort. UB.

11. Malta - Hellas

Lokaloppgjør i middelhavsområdet! Malta er mest kjent for å ha startet verdens første supporterklubb for Manchester United (i 1959), og har som straff fått Gary Neville som æresmedlem i klubben. Røde Gary er også skribent i lokalavisa Times of Malta, en avis hvor korrekturlesing sannsynligvis ikke er det viktigste. Malta har lite å vise til i fotballsammenheng, men tidligere LSK-favoritt Michael Mifsud innehar målrekorden for landslaget med 25 mål på 79 kamper. Ikke verst, Michael! Malta ligger og kaver i sumpa i gruppe F med fire strake tap, og tar imot europamestrene fra 2004, som uten å overbevise innehar andreplassen i gruppa bak sterke Kroatia. Dette skal Hellas vinne med bind for øynene, 9 av 10 ganger, uten å bli svette og uten å i det hele tatt reise til Malta. De greske guder kan rett og slett ikke mislykkes i denne kampen, men OM de skulle gjøre det vil pengepremien skyte i været. Norsk Trippings utsendte sitrer ved tanken på lange champagnefylte dager på en egen øy i Stillehavet oppvartet av femogtjue blonde selskapsdamer, og smekker på en frekk U i tillegg til den soleklare B-en. UB, altså.

12. Irland - Makedonia

The Boys in Green, ikke i Robert, heldigvis for han, lever i et land som nok en gang står med begge bakbeina i uløkka. Irland er ikke bare på konkursens rand, men er mer eller mindre r-ass-kjørte. Igjen. Men irer er vant til motgang og vant til å slåss tilbake. Irene har slåss mot virile vikinger, mugne poteter, pripne engelskmenn, pesete prester og det som verre er. Likevel sitter latteren løst og humøret er aldri helt på bunn. Det har kanskje mer med alkoholinntak å gjøre enn noe annet, ikke at dét er negativt. Når det kommer til helgas motstander, Makedonia, så er det et land som også har hatt sitt å slite med. Noe som sier seg selv når man ser hvilke naboer man har: Kosovo og Serbia i nord, Bulgaria i øst, Hellas i sør og Albania i vest. Ingen piknik. No dick, Nick, som dem sier på engelsk. Uansett, to land som er vant til å være underdogger møtes. Underdogs. Underdog. Selveste underdogen: Kerberos taler til meg via hundeåndene. Hva sier du, bisken? Åsså, fin bisk. Skal den trehodete (ikke TREhode) bisken fortelle hvem som vinner denne kampen? Ah, fine bisken! Alas! Argh! Synd jeg ikke forstår helveteshundsk. Grrrr! Jeg må nok tippe med hjertet i dette oppgjøret! Og da må det selvsagt bli Irland som går seierende ut av den duellen. En sterk H for Hell's Ditch. Courtesy of tidenes kis: Shane MacGowan. SLAINTÉ! "Drink and be merry for tomorrow you might die!"

Kjekkspert-tips 19. mars 2011

1. Viking - Vålerenga HU

2. Everton - Fulham HU

3. Manchester United - Bolton H

4. West Bromwich - Arsenal HU

5. Stoke - Newcastle HU

6. Aston Villa - Wolverhampton H

7. Blackburn - Blackpool H

8. Wigan - Birmingham B

9. Doncaster - QPR UB

10. Swansea - Nottingham F. U

11. Millwall - Cardiff H

12. Sheffield United - Leeds UB

64 rekker/6 halvgarderinger

1. Viking – Vålerenga

Endelig begynner sola å varme. Snøen smelter. Det er lyst om morgenen. Og det er klart for serieåpning i Tippeligaen. Vår helt minnes den sure lukta av det gule graset på Briskeby, ståtribuna av gamle tjæreplanker, og sittetribuna hvor man noen ganger hørte trampeklapp da Hamarkameratene spilte ballen fra mann til mann. Bak den høyre målstolpen, på motsatt side av klubbhuset, hadde vår helt sin faste plass. Og med lommeradioen på øret fulgte han med på resultatene fra de andre arenaene. Noen ganger hendte det likevel at en eller annen tjukkas fra Storhamar skubbet han vekk, slik at vår helt ofte måtte stå litt nærmere corner-flagget enn han ønsket. Likevel, vår helt tok ingen større skade av dette. Man så jo uansett nesten like godt derfra. Og lukta av det gule graset var fortsatt den samme. Nå sparkes altså fotballen i gang igjen på norske fotballbaner. Og på Viking Stadion skal hjemmelaget revansjere 3-4-tapet fra forrige sesong. Både Viking og Vålerenga hadde gode generalprøver i helga som var. Viking slo Rosenborg 3-2, etter å ha scoret tre mål på de siste ti minuttene, mens Vålerenga, på sin side, banka Follo 5-0. Vår helt håper og trur likevel at Viking bygger videre på de siste ti minuttene mot fjorårets seriemester og slår Oslo-laget, men helt sikker er han ikke, så han slenger på en U. HU.

2. Everton - Fulham

Everton ble faktisk stiftet samme år som Manchester United - et sympatisk trekk! Klubben kalte seg St. Domingo's i begynnelsen, men fant etter kort tid ut at det hørtes temmelig mongo ut og skiftet navn til Everton. Blåtrøyene ligger trygt plassert på 9. plass, og kan trolig ikke håpe på stort mer så lenge David Moyes ikke får klingende mynt i kassa. Everton står med 3-3-0 på de siste seks hjemmekampene. 1-1 er det vanligste Everton-resultatet både hjemme og borte denne sesongen, noe som OGSÅ er Fulhams vanligste borteresultat. 1-1, anyone? Eeeeeeller? Mohamed Al Fayed har endelig gitt etter for galskapen, og skal nå reise en statue av Michael Jackson på Craven Cottage. Ah, Michael Jackson, den gamle Preston-kjempen, tenker du kanskje der du nikker anerkjennende, mens du patter på pipa og retter på sixpencen. Men nei. Vi snakker her om plastikkmannen som pulte småunger. Hva blir det neste?! Får Marc Dutroux en byste i EU-parlamentet? Settes Josef Fritzl på sokkel på Brandenburger Tor? Fulham fortjener med andre ord ikke stort for denne usmakelige gesten, og Norsk Trippings moralrådgiver belønner vestlondonerne med null poeng. HU.

3. Manchester United - Bolton

Uniteds ferd mot sitt 19. seriegull fortsetter, til tross for et par uheldige smeller på rappen mot, ikke bare Premier Leagues – men VERDENS – to desidert mest usympatiske og rasshølbefengte lag! Men vi har vel alle gått på noen kjipe kjerring-smeller før, det er ikke annet enn menneskelig. Og vi har klart å reise oss for det, og tatt bussen rett ned til Olafiaklinikken. For å fikse utstyret. Et besøk som ikke bare ordner det fysiske, men også det mentale. Man får en slags oppvåkning! Og etter de begredelige tapene mot Sjelski og Phil Collins Fan Club, har United tatt skalpene til Arsenal og Marseille. United er - forhåpentligvis - back on track. De røde djevlene har ikke tapt mot Bolton siden november 2007. Du vet, den sesongen ligagull nummer 17 ble hentet til Old Trafford. Sist det ble HJEMME-tap mot The Trotters var i september 2002. Du vet, den sesongen ligagull nummer 15 ble hentet til Old Trafford. Norsk Trippings ledende tipper klarer ikke se hvordan stoltheten fra Manchester, England og verden, skal rote bort det her. Aberet er Boltons gode form – ingen tap på 6 kamper, samt Uniteds harde kampprogram i det siste, for ikke å glemme et hælvsi skadeskutt mannskap. Kan Coyle knalle til med en knakandes kamp og kuke det til for Sir Alex? Vi krysser fingrene for at det ikke skjer, og vi krysser av for en ren H.

4. West Bromwich – Arsenal

Om Roy Hodgson var uheldig i Liverpool, så har han vært desto mer heldig i sin korte tid som WBA-manager. To ganger har trostene reddet poeng rett før slutt. Nå er det likevel ikke slik at vi skal bruke mye energi på å bry oss om hva Hodgson gjør, og heller ikke om alt vrøvlet som kommer ut av rottekjeften hans. Men vi kan ikke slippe det sånn helt uten videre. Det ville bare vært tåpelig. At han var uheldig i Liverpool er selvfølgelig bare en forkrøplet virkelighetsforståelse som han sjøl har trukket opp av hatten for å fortrenge sine begrensede evner som manager og sine manglende egenskaper til å se seg sjøl utenfra. Og for å overdøve all form for sjølinnsikt, og for å unngå å måtte gå inn i en eller annen form for sjølkritisk sjelegransking eller evaluering av egen utilstrekkelighet, så går kjeften hans i ett sett, hvor han forfører seg sjøl med sine lange setninger og vendinger, og som egentlig bare avslører hans egen forskrudde tro på egen fortreffelighet og ufeilbarlighet, og som kanskje imponerer noen, men som, forståelig nok, ikke på noen som helst måte virker på vår helt. Når det er sagt, så skal man ikke glemme at en fotballkamp består av to lag. Og på lørdag får Hogdson og hans mannskap servert motstanderen på et fat. Og da har det jo ikke så mye å si om Hodgson gnur seg i ansiktet eller kjeder i hjel folk med sine plattheter. Arsenal har nemlig brukt de siste par ukene på å spille seg ut av to turneringer, i tillegg til å rote bort en pokal mot Birmingham (som for øvrig West Bromwich knuste borte i forrige runde). På lørdag kommer de til the Hawthorns for å spille det som i praksis blir sesongens siste kamp av betydning for laget fra nord-London. For det er altså slik at Arsenal kommer til å fullføre nok en sesong uten trofeer. HU

5. Stoke - Newcastle

Ah, Stoke! Premier Leagues eldste klubb. Klubben som oser av tradisjon. Stanley Matthews, Gordon Banks og Greenhoff-brødrene. Klubben som tidligere het Stoke Ramblers, noe som vekker minner om Roy Keanes første klubb Cobh Ramblers og Rolling Stones-låta Midnight Rambler. Stoke-fansen vet også å sette fotball i perspektiv, nedrykkssesongen 1984-85 kalles intet mindre enn The Holocaust Season. Stoke-fansen mottok også på et senere tidspunkt erstatning av Greater Manchester Police etter å ha påberopt seg menneskerettighetene da en flokk Stoke-fans ble utvist fra Manchester før en ligakamp mot storklubben Manchester United. Dagens Stoke er mest kjent for lange innkast og ineffektive spisser. Laget er OK hjemme og ræva borte. Heldigvis for Stoke er dette en hjemmekamp mot et notorisk ustabilt Newcastle-lag, som kun står med en ynkelig seier mot Birmingham etter at Andy Carroll forlot klubben via suspekte agenter til fordel for Liverpool. På den annen side har laget heller ikke tapt altfor mange av disse kampene. Man vet aldri hva man kan forvente av Newcastle. Plutselig egler ei blekfeit, halv- eller helnaken dame med sjarmerende Geordie-aksent seg lovlig tett opp mot intimsonen din. Plutselig scorer Leon Best hattrick. Plutselig får Mike Ashley for seg at man skal sparke en suksessrik manager og erstatte ham med Alan Pardew. Newcastle lever og ånder for kaos, laget kan for eksempel finne på å bruke ligaens beste spiss, Alan Shearer, sammen med ligaens mest tragikomiske midtforsvar (Bramble og Boumsong) just for the hell of it. Kevin Keegan ville elsket at Newcastle slo Stoke, men Norsk Trippings yppersteprest tror ikke Englands svar på Brann utretter noe som helst på Britannia denne helgen. HU

6. Aston Villa - Wolverhampton

Hva har Aston Villa og Wolverhampton til felles bortsett fra at begge har styggstilig drakter, ligger i West Midlands og i en utsatt posisjon i ligaen? Jo, Andy Gray. Den sjarmerende spradebassen, for mange kanskje mest kjent som ekspertkommentator og kvinnebedårer fra TV-skjermen, vant ligacupen med Villa i 1977 og Wolves i 1980. Hva har det med noe å gjøre? Ingenting, men det kan bli et halmstrå å klamre seg til når analysen møter veggen og tegnet skal krysses. Vi fortsetter. Wolves har kun 1 seier og 2 blodfattige uavgjort på bortebane denne sesongen. Det er dårligst i ligaen. Villa har forsterka stallen, ikke bare ved å kvitte seg med Carew, men også ved og erstatta han med Bent. Ikke Skammelsrud, selv om også han hadde hatt en forsterkende effekt, men med Sunderlands målkonge Darren, som putta 32 mål på 58 kamper for sin forrige klubb. Hittil har han 3 mål på 7 kamper for Villa, og Norsk Trippings ubestridte tippeekspert tipper han vil plusse på et mål eller to til mot The Wanderers. Spørsmålet er om Wolves klarer å klamre seg til sin tredje uavjort på bortebane. Vi avventer og ser om det blir noen garderinger til overs. Kanskje Andy Grays ånd taler til meg i løpet av de neste minuttene. Foreløpig en usikker H.

7. Blackburn – Blackpool

Blackpool møter her et lag som i det siste har gjort alt de kan for å matche formen til The Seasiders. Blackburn har nemlig bare tatt ett poeng på de siste fem kampene. Heldigvis for The Riversiders, så har Blackpool bare tatt fire poeng på de siste ni. I tillegg har de fire strake tap på fremmed gress. Men Blackpool er, tro det eller ei, et av de beste lagene i Premier League på bortebane, i hvert fall hvis man forstår ”sjuende beste bortelag” som et av de beste. Uansett, Blackburn har vært, ikke kjempevriene, men litt vriene å møte på Ewood Park denne sesongen. De har likevel ikke vunnet på eget gress på nesten to måneder. En god forklaring på dette er selvfølgelig at de nesten ikke har spilt hjemme i løpet av de siste par månedene. De tapte knepent mot Tottenham i begynnelsen av februar, og ei drøy uke senere ble det målløst, og dermed uavgjort mot Newcastle, i en kamp hvor det for øvrig knapt ble løsnet skudd mot mål. På tross av dette trur vår helt at oppgjøret mellom The Riversiders og The Seasiders blir et underholdende oppgjør, mye fordi måten Blackpool spiller forsvar på vil passe et Blackburn-lag, som ikke akkurat har overkrydret stallen med kreative spillere, men som likevel kan utnytte mulighetene som vil komme når slusene åpner seg. Og det kan til og med hende at en såpass begrenset spiller som Jason Roberts kan fosse gjennom og sikre tre poeng for de blåhvite, hvis han spiller da, vel å merke. H.

8. Wigan - Birmingham

"When the going gets tough, the tough gets going", synger Billy Ocean. Dette er i særdeleshet ukens vanskeligste kamp, så her er det bare å gyve løs, til tross for at undertegnedes motto er mer i retning av "When the going gets tough, it's time to go home". Wigan har nå inntatt sisteplassen på tabellen, mens gjestene fra St. Andrews såvidt holder hodet over vannet ved hjelp av bikkjesvømming og armringer. Bortelaget har faktisk vunnet en hel del i det siste, men er et temmelig uforutsigbart lag. Wigan har hjemmefordel, men hva hjelper vel det dersom man ikke klarer å vinne der. Mick Quinns gamle klubb gjorde seg på ingen måte bort mot kjøpelaget Manchester City, men det er allikevel en grunn til at laget ligger der det ligger. Tabellen lyver aldri! Charles N'Zomnia & co har en jobb å gjøre dersom alle poengene skal forbli i det provinsielle Manchester på lørdag. Birminghams hooligan-gjeng, the Zulus, blir trolig skuffet når bortefansen kun består av Dave Whelan og hans nærmeste venner. Om dette kan skape en substitutteffekt som fører til at Birmingham denger Wigan PÅ banen er mer usikkert. Vi velger å følge Deep Throats visdomsord: "Follow the money". B

9. Doncaster - Queens Park Rangers

Doncaster, "Arsenal FC of the Championship", klarte en fin uavgjort forrige runde mot et Nottingham Forest i fritt fall, en kamp som undertegnede brant seg som faen på. Brente barn skyr vanligvis ild, men ikke denne askeladden. Kan The Rovers rævkjøre meg nok ei helga på rad? Man skal absolutt ikke se bort fra det. QPR ligger veldig godt an til å klare direkte opprykk til Premier Leauge, og manager Neil Warnock er helt sikkert rutinert nok til å prente inn viktigheten av 3 poeng mot going nowhere-klubber som Arsenal. Jeg mener Doncaster. Den småstygge smellen QPR gikk på mot Millwall for et par uker siden var nok en fin påminnelse om at man må gi jern-Erna i hver kamp og fleske til med alt man har. Men likevel. Dette er Championship. Bingoligaen. Og nesten halvparten av QPRs bortekamper ender uavgjort. Derfor tar vi med en gardering her. UB

10. Swansea – Nottingham Forest

Ville vår helt frykte en framtid hvor han plutselig sitter der, av en eller annen grunn, med rævva full av penger? Neppe. Men det virker som nettopp dette er tilfellet for disse to Championship-klubbene. Muligheten til å rykke opp i den store pengekarusellen har nemlig fått både svanene og skogvokterne til å skvette i buksene for alvor. Forest er likevel et lag vår helt gjerne skulle sett tilbake i toppdivisjonen, men om han måtte velge mellom å se Nottingham Forest spille nok en sesong i Championship, og å se den irriterende, nostalgiske NRK-reportasjen med han karen fra nordvestlandet om hvordan det var å være Nottingham-supporter på åttitallet, så vet vår helt nøyaktig hva han velger. Og det ser mer og mer ut som helten får det som han vil. Nottingham Forest har nemlig ikke vunnet på seks kamper. Men lørdagens motstander har også begynte å rote det til. De har bare tatt ett poeng på de tre siste, og waliserne har til og med tapt mot svake motstandere som Derby og Scunthorpe. Dermed lukter det altså sterkt av uavgjort i Wales denne lørdags ettermiddagen, mest fordi den som eventuelt skulle stikke av med seieren, vil oppleve at marerittet ”direkte opprykk” blir mer og mer virkelig. U.

11. Millwall - Cardiff

Et tradisjonsrikt hatoppgjør, dette! Her lukter det øl, vold og skamslåtte bønder hele veien langs M4. Bortelaget sakker akterut i opprykkskampen etter flere svake resultater den siste tiden, og Millwall vil gjøre alt for å følge opp de sterke seirene over Burnley og QPR med å ta skalpen til Cardiff. Millwall ble regnet som "synonymous with everything that was bad in football and society" på 80-tallet, men er noe mindre uglesett i dag. I likhet med på 80-tallet er det derimot sjelden man tar frem finfotballen når det kommer gjester til The New Den. Innsats er alfa og omega, unntatt da Teddy Sheringham spilte for klubben. Cardiff er avhengige av at den golfspillende filantropen Craig Bellamy har dagen, men vi tror simpelthen ikke atmosfæren på Londons ørkesløse østkant kommer til å være spesielt innbydende for verken kaptein Bellamy eller toppscorer Jay Bothroyd. Et testosteronfylt hjemmelag tar dette. H

12. Sheffield United - Leeds

Denne kampen hadde vært peas of cock hvis det ikke hadde vært for Sheffield Uniteds noe overraskende seier for et par runder siden mot et Nottingham Forest i fritt fall. Déjà vu, hæ? The Blades første seier på 15 kamper eller hva det var. Dessuten har The Peacocks fra The Ellen Show Road vært en torn i sida på Norsk Tripping. Det virker som Leeds har jobba mot oss, og da spesielt DJ Erv 1919. Men don't worry, det er Stiven Gørhard som har ansvaret for dette oppgjøret på Bramall Lane. Selv om Captain Marvel har æret denne stadion med en sesong som manager er ikke det nok til at 3 poeng skal gå til hjemmelaget i dette oppgjøret, selv om det er lov å håpe på nettopp det. Ingen er tjent med et lag som Leeds i øverste divisjon. Ikke engang Leeds. Vi får prøve oss med god gammeldags vinn-vinn-tipping. Taper Leeds, så herlig. Blir det uavgjort eller ertekukk-vinst, vel så får vi en riktig på kupongen. Det viktigste er uansett at Robbo blir frisk igjen. God bedring, mister Robson. UB.

Bombeekspert-tips lørdag 12/3-11

64 rekker/6 halvgarderinger

1. Manchester United – Arsenal H
2. Queens Park Rangers – Crystal Palace H
3. Nottingham Forest - Doncaster H
4. Leeds – Ipswich HU
5. Derby – Swansea HB
6. Scunthorpe – Leicester B
7. Burnley – Millwall HU
8. Coventry – Hull UB
9. Watford – Sheffield United HU
10. Portsmouth – Middlesbrough U
11. Brighton – Tranmere H
12. Bournemouth – Southampton HU

1. Manchester United – Arsenal
Den, i den siste uka, mye omtalte McTaggart har søkt tilflukt i bomberommet under Old Trafford etter to strake bortetap, og nekter nå til og med å snakke med sin egen TV-kanal. Mannen har av en eller annen grunn fått det for seg at alle dommeravgjørelser alltid går mot han og laget hans. Og man kan ikke annet enn å synes litt synd på den gamle mannen som nå for alvor har begynt å vise sterke tegn på at han lider av både sterkt forfølgelsesvanvidd, selektivt hukommelsestap og alvorlige, paranoide vrangforestillinger. Vår helt tror likevel at en ukes selvmedisinering med whisky og Stimorol kan være nok til at han klarer å motivere sine gamle og unge rottebarn til en seier mot Arsenal. Og hvis det ikke skjer, så kan man jo alltids gråte en liten skvett, for det er godt å grine litt en gang iblant. H.

2. Queens Park Rangers - Crystal Palace
QPR har fortsatt en solid ledelse i toppen av Champignonship, og kommer ikke til å skusle bort den med poengtap mot The Eagles, Londons svar på Oslo-Ørn. The Eagles liker ikke å turnere, på de siste 6 borte står dinosaurene fra California med 0-1-6. Steffen Iversen har heller ikke fått fart på Palace, men det antas at alkoholomsetningen i området rundt Selhurst Park har fått en oppsving etter nordmannens ankomst. QPR på sin side har spilt så godt at FA truer med poengstraff. At man ikke ønsker å se The Hoops i Premier League er forståelig nok, med tanke på hvor mye administrativt ekstraarbeid det medfører gjennom Neil Warnocks stadige disiplinærsaker. Rangers har aldri nådd opp til gamle høyder, nærmere bestemt 1992, den gangen de slo Manchester United 4-1 på Old Trafford. Andre middelhavsfarere har også klart noe lignende med hjelp av dårlig dømming og heldige scoringer, så det er heller tvilsomt om QPR vil klare å hevde seg i Premier League neste sesong. At de i det hele tatt rykker opp, derimot, det hersker det liten tvil om her hos Norsk Tripping. Andy Sintons gamle lag tar dette uten problemer, sikker H.

3. Nottingham Forest - Doncaster
Vi tar ukens tipperunde på druen! Kanskje det er nettopp DET som vil føre Norsk Tripping ømt inn til vår første tolver. Doncaster Rovers, også kjent som the Vikings, er et haltende bortelag som slipper inn mange mål vekk fra Keepmout Stadium. Forest er en veldig aktuell opprykkskandidat med kun ett tap hjemme, men til tross for det har det vært mye motgang i det siste. Det har faktisk gått fem kamper uten at laget på sjetteplass har tatt en trepoenger. En jævlig negativ trend, ikke ulik metal med låt-titler som inneholder ord som doom, ritual og occult. Forest er plent darren bent nødt til å dra i land en seier mot Doncaster på 17.-plass. Skauklubben som innehar den tvilsomme æren av å være den klubben i England som har hatt nestmest nordmenn i stallen, har ikke valg hvis målet er å rykke opp i år. Ingenting annet enn seier er godt nok. Og med vinnerinstinktene til Ståle Stensaas og Jon Olav Hjelde nagla inn i sjelen, tror Norsk Trippings mest sympatiske person at skauen suger inn og knuser vikingene på gode gamle City Ground. Ren H.

4. Leeds – Ipswich
Leeds har ikke tapt hjemme siden slutten av oktober da de fikk skikkelig juling av Cardiff. De har dermed gått elleve kamper uten tap på Elland Road, og fasiten sier seks seire og fem uavgjort. Ipswich på sin side har kommet ned på jorda igjen etter manager-byttet og har tapt tre av de siste fire seriekampene. Borte er likevel ikke suppa så tynn. Ipswich har nemlig tre seire på de siste fem på fremmed gress. Sist lørdag tok de også en meget sterk seier borte mot opprykkskandidat Cardiff, som før kampen hadde spilt åtte hjemmekamper uten tap. Vår helt trur likevel ikke at Ipswich klarer å ødelegge statistikken til nok et godt hjemmelag, men har i bakhodet at Leeds ofte spiller uavgjort, så det kan fort bli ett poeng på gutta fra Suffolk. HU.

5. Derby - Swansea
Nigel er Clough bare i navnet, ikke i managerevnene. Derby er i forferdelig hjemmeform, og står uten seier på Pride Park på de 9 siste. Pride Park høres for øvrig mer ut som en homoseksuell fornøyelsespark enn en fotballbane, så for at Derby skal få selvtilliten tilbake og unngå å bli rævkjørt foreslår jeg at Andrew Appleby flytter klubben tilbake til Baseball Ground. Det høyest plasserte laget Derby har slått hjemme denne sesongen er Watford på 11. plass, og med tanke på at Swansea ligger helt oppe på tredje skal det godt gjøres at the Rams ender opp med 3 poeng i denne. Swansea, klubben som tidligere spilte på Vetch Field, (for øvrig en bane tidligere Manchester United- og England-kaptein Bryan Robson debuterte som U21-spiller for England på, i 1-0-kampen mot Wales U21 i 1979) har hatt en svært god sesong under ungsauen Brendan Rodgers. Waliserne snuser på opprykk, og må finne seg i favorittstempelet borte mot ligaens paria-mannskap. I Norsk Tripping er vi imidlertid kjent for hjertevarme, medmenneskelighet og uante mengder omtanke, så vi støtter opp om en god sak med å slenge på en H i denne. HB - eller BH, i anledning kvinnedagen som var. Eller skulle man brenne BH-er? Øh. Konklusjonen blir i hvert fall: JA TIL PUPP! HB.

6. Scunthorpe - Leicester
Leicester, på tiendeplass, har like god hjemmestatistikk som Cardiff på fjerde, men på bortebane er det verre. 11 tap er kun ett tap færre enn helgas motstander Scunthorpe som ligger rett under nedrykksstreken. For et par runder siden serverte sistnevnte lag en kjempekamp mot andreplassinnhaverne Swansea, noe som for øvrig føkka opp Norsk Trippings kupong så det ljoma etter. Vi går ikke i DEN fella igjen, sa bjørnen og satte ræva i saksa. Ræva, ikke reven, the Foxes. Samantha Fox. Leicester City FC. Sven Göran Eriksson, som sikkert har vært oppi Samantha, liker "foxes" og hvis han klarer å få de klamme pølsefingra sine ut av ukens utvalgte "fox", så burde han klare å snu en negativ trend (tre tap og en uavgjort) mot nettopp (S)cunthorpe. Er det noe Sven kan og kjenner til, så er det cunt. Han kjenner "cunts" inn og ut, og dermed klarer han å fikse noen frekke fingertriks som gjør at the Foxes går seierende, svette og fornøyde av Glanford Park. B.

7. Burnley – Millwall
Millwall er i ganske flau borteform. De har tapt fire av de siste fem og har ikke vunnet siden november på utebane. De har likevel spilt uavgjort i fem av de siste ti, og det er også sannsynlig at de spilte på seg litt sjøltillit da de slo serieleder QPR i midtuka. Og sjøltillit trenger de nok når de reiser til Turf Moor på lørdag. Burnley er nemlig både i form og gode på eget gress. De har vunnet fem av de siste seks seriekampene og hjemme har de bare tapt tre kamper. Vår helt tror oppturen i midtuka gjør at Millwall kan stjele med seg et poeng fra Lancashire, men har likevel mest tru på at Burnley drar dette i land, mest fordi de med seier for alvor kan blande seg inn i kampen om Play-Off. HU.

8. Coventry - Hull
Forhenværende Singers FC møter Phil Browns gamle klubb i et kinkig (ikke kinky, SINGERS, skrev jeg) oppgjør på Enricoh Chiesa Arena. Hjemmelaget har dessverre ingen spisser som holder samme nivå som den tidligere Parma-helten, selv om fengselsfuglen Marlon King har bidratt positivt. Spissmakker Freddie Eastwood, som sørget for målet i 2006 som gjør at Southend United står som den eneste nåværende klubben i England som har en positiv statistikk mot Manchester United, har ikke levd opp til merkelappen "ung og lovende". Coventry var bedre da Gordon Strachan var i klubben, ingen tvil om det. Formkurven peker nedover, og da hjelper det ikke at man møter laget med ligaens beste borteform i de 6 siste denne runden. Hull har riktignok snublet hjemme mot Burnley og Cardiff i to av de tre siste, men mellom disse tapene slo man Nottingham Forest borte. Tigrene fra the Housemartins hjemby, også kjent som "det fjerde beste bandet fra Hull", bør være sterke nok til å grafse med seg alle poengene hjem. Vi garderer for høflighets skyld, Coventry ble tross alt bombet av nazistene under krigen. Respekt. UB.

9. Watford - Sheffield United
Fucking hell for noen mongoloide lag! Fra begynnelsen av desember hadde Watford 7(!) seire på rad før opprykksdrømmene må ha gått til hodene på the Hornets og det fulgte 9(!) kamper uten en eneste seier. Den første trepoengeren siden den store tørken kom forrige helg hjemme på Millwall. De fulgte opp i midtuka med en ålreit uavgjortkamp mot Swansea. Sheffield United på sin side, tok sin første seier i midtuka siden 18. desember i fjor. Det vil si at de har klart å spille 15 kamper på rad uten å vinne – i The Championship, noe som må sies å være en bragd i seg selv. Og hvem slo de? Jo, opprykkskandidat Nottingham Forest. Lett liga å bli klok på. Nei! Elle, melle, tråd og snelle. All fornuft og "taktiske" resonnementer til side. Watford vinner pga en kul logo. En rød elg. En gardering er selvsagt på sin plass når man har med AD/HD-mongoer å gjøre. HU.

10. Portsmouth – Middlesbrough
”Pompey” er et av formlagene i den nest øverste divisjonen. For åtte runder siden var situasjonen riktignok en helt annen. Blåtrøyene var bare fire poeng over nedrykk, og mange så for seg at den skakk-kjørte klubben fra sørkysten skulle rykke videre nedover i ligasystemet. Men siden den gang har laget begynt å klatre for alvor. Det begynte med et labert uavgjort-resultat hjemme mot svake Derby, men deretter har det meste gått seilersko-gutta sin vei. Seks strake seire senere kom de likevel ned på jorda igjen da de tapte borte mot Bristol City på tirsdag. Det er likevel viktig å påpeke at seiersrekka har kommet mot lag på nedre halvdel av tabellen. Nå møter de nok et lag som flørter med nedrykksspøkelset. Middlesbrough tok riktignok en viktig seier hjemme mot Derby i midtuka, og har fått et aldri så lite pusterom på seks poeng. ”The Smoggies” har også vunnet tre av de siste seks på fremmed gress, men de fikk likevel bank borte mot Reading forrige helg. Vår helt vet derfor ikke hva han skal tro om dette oppgjøret, så han setter all sin lit til Uavgjort-guden. U.

11. Brighton - Tranmere
Torbjørn Agdesteins klubb styrer League One med sikker hånd. Brighton er ubeseiret hjemme på de siste 16, og de 6 siste har endt med seier. Tranmere, Liverpools nest største klubb, bør ta til takke med å slippe unna med et knepent tap. En viss risiko for rundjuling er det selvsagt når Brighton i gjennomsnitt scorer 3.31 mål i hver hjemmekamp. Birkenhead-gutta må dermed sette sin lit til evigunge Tony Warner, mannen som har vært innom like mange klubber som Rune Rudberg har vært "innom" damer. Til tross for at Warner har spilt profesjonell fotball siden 1990 er det kuriøst nok kun én klubb han har mer enn 30 kamper for, men han har til gjengjeld 200 opptredener i Millwall-trøye. De blåhårete damene med lightere i veska på The New Den husker garantert Tony. Men selv ikke Tony Warner kan hjelpe stakkars Tranmere i en ventende nedslakting av Alamo-ske proposjoner på Withdean Stadium. Gus Poyet og Brighton er ukas banker. Som i "sikker kamp", ikke som i "konemishandler" eller andre ting vi kan bli saksøkt for. H.

12. Bournemouth - Southampton
Toppoppgjør i League One. Southampton har to kamper færre spilt enn Bournemouth som ligger på andreplass med kun tre poeng til gode på the Saints fra St. Mary's Stadium. Noe religiøst!? Det er tett i toppen, Bech, sa Jarl Goli. Visste dere at Toppen Bech egentlig heter Ellen Åse Beck Langballe? Lange baller eller ikke, dette blir et lottooppgjør. Bournemouth er såpass solide på hjemmebane at man ikke kommer utenom en H på tampongen. Eh, kupongen. Men det må en gardering til. Hvis Claus Lundekvam, Trond Egil Soltvedt og Yo Jo Tessem hadde spilt, ville jeg gått for en soleklar HUB, men ettersom vi må ha med en halvgardering tar jeg vekk B-en. Mest fordi Keegan, Shearer og Crouch har hatt en fortid i klubben. Noe som gir en bitter, besk og bisk ettersmak. Dessuten har Bournemouth en spiller som heter MAX CREAM i stallen! HALLO! MAX CREAM! Smak på den! Norge er også representert med Kent Håvard Eriksen. Hvem enn faen det er. Sikkert kulere enn Yo Tessem uansett. HU.

Kveksperttips for lørdagskupongen 4/3-11

1. Manchester City – Wigan H
2. Arsenal – Sunderland H
3. Fulham – Blackburn HU
4. Bolton - Aston Villa HU
5. Newcastle – Everton U
6. West Ham – Stoke HU
7. Queens Park Rangers – Leicester HU
8. Nottingham Forest – Hull HU
9. Scunthorpe – Swansea B
10. Norwich – Preston U
11. Leeds – Doncaster HU
12. Burnley - Crystal Palace H

1. Manchester City – Wigan

Det var noen som hadde fått det for seg at Manchester City fremdeles hadde mulighet til å kjempe om ligagullet før kampen mot Fulham i helga som var. Dette var selvsagt en håpløs forståelse av virkeligheten. Manchester City rota nemlig bort det lille som var av håp borte mot byrivalen i runden før. Heller, for å være mer korrekt, City viste allerede i hjemmekampen mot de røde rottene at de ikke kom til å kjempe om noen Premier League-tittel. Når du går for 0-0 hjemme så fortjener du heller ikke å vinne noe som helst. Og det er denne defensive holdningen som har gjort at de lyseblå fra Moss side i realiteten aldri har vært en utfordrer til gullet. Det er godt mulig at City har mange gode spillere. Men etter å ha sett blant annet Dzeko og Balotelli i aksjon i de siste kampene, så kan man lure på om noen av Citys spillere var dyre fordi de var gode eller om de rett og slett antas å være gode fordi de var dyre. Mot Wigan er de selvfølgelig storfavoritter, men alt synes å avhenge av at Tevez har dagen. Wigan spilte god fotball i én omgang mot Manchester United forrige lørdag og kunne fort ledet med et par mål, før de ble slått ut av Rooney, bokstavelig talt. Knock-outen sendte ”the Latics” til bunns av tabellen, og laget har nå bare vunnet én kamp på de siste ti, men fem av dem har faktisk blitt uavgjort. På lørdag blir det nok likevel null poeng igjen, for vår helt trur at Tevez finner nettmaskene igjen etter å ha gått målløs av banen sist. H.

2. Arsenal - Sunderland

Ai ai ai, så enkelt har det aldri vært å tippe! Arsene Wengers mannskap er i storform i Premier League, mens Steve Bruces menn vansmekter nede på 16. plass på formtabellen med 1-1-4 på de 6 siste. Etter et uforklarlig tap mot Birmingham i ligacupfinalen slo Arsenal hardt tilbake mot Leyton Orient, noe som er på linje med å gå løs på småunger etter å ha fått juling av en på sin egen størrelse. Uansett møter klubben som i sin tid jukset seg opp i øverste divisjon på bekostning av byrival Tottenham et lag som har tapt de fire siste, og lagmoralen er trolig lav i Sunderland-garderoben. Laget slo riktignok Chelsea borte med hele 3-0, men man kan ikke leve på det ut sesongen. Her får Sunderland mer pryl enn de fikk i garderoben da Roy Keane var trener. Sikker H.

3. Fulham - Blackburn

To lag med like mange kamper og poeng på henholdsvis 13. og 14. plass møter hverandre til dyst på Craven Cottage. Gamsten, Premier Leagues svar på Per Sundnes, og Blackburns beste spiller denne sesongen, har ikke vunnet på seks kamper. Fire tap og en uavgjort på de siste fem er ikke noe å jokke i taket for. Fulham har ikke vunnet på 5 kamper, men har tross alt et par sterke uavgjortresultater, bl.a. mot Shitty borte og Sjelski hjemme. Man må også ta i betraktning at Fulham er et sterkt hjemmelag, mens Blackburn er tilsvarende dårlig på bortebane. Tar man med det norske oppgjøret i oppgjøret i kalkylen: Hangeland vs. Gamst, burde alt ligge til rette for en god dag for Fulham-fansen. Norsk Trippings ubestridte tippesheriff tror derfor Fulham får sin første seier siden 2. februar (1-0 mot Newcastle). H. NB! Og en bonus-U fra DJ Erv 1919! Teamwork i praksis.

4. Bolton – Aston Villa

Dette oppgjøret gir et lite sting i hjertet for vår helt. For han har nemlig fått tildelt kamper hvor han rett og slett ikke har bruk for begge sine halvgarderinger. De fleste ville kanskje si at en som fikk én av fire rette forrige helg kunne trenge alle de halv- og helgarderingene han kunne få, men dette er altså ikke tilfellet. En helt er nemlig en mann av fremragende mot eller evne, beundret for sine modige gjerninger og edle kvaliteter, og derfor blir vår helt vemodig når han ser at han heller ikke får bygget videre på sine sikre uavgjort-tegn, som har vekket beundring hos noen og enhver den siste tiden. For kampen mellom Bolton og Aston Villa lukter uavgjort lang vei. Tre av Aston Villas fem siste bortekamper har endt uavgjort. Bolton spiller derimot ikke så mye uavgjort lenger, men de spilte uavgjort i Newcastle, og de scorer ellers lite mål. I forrige runde banket Aston Villa et Blackburn-lag som er hjelpeløse på bortebane, men Aston Villa har bare to seire på fremmed gress. Derfor bruker vår helt både sitt mot og sin kløkt og garderer med en hjemmeseier. HU.

5. Newcastle - Everton

Det er kanskje ikke allmennkunnskap, men tidligere Manchester United- og England-legende Bryan Robson debuterte som seniorspiller mot Evertons reservelag i 1973/74-sesongen. Everton slipper å møte Captain Marvel i dette oppgjøret, det er i det hele tatt få spillere på dagens Newcastle-lag som kan forsvare betegnelsen "vidunderlig". Newcastle vant det omvendte oppgjøret 1-0, og bør få et svakt favorittstempel i denne. Everton er hverken spesielt gode eller spesielt dårlige denne sesongen. Seier over Chelsea følges gjerne opp med tap for Reading, slik at middelmådigheten skal bevares. Newcastle-eier Mike Ashley verdsatte visstnok Andy Carroll til 1 million pund før forrige sesong, noe som betyr ett eller flere av følgende: A) Ashley er en idiot som ikke har peiling på enten fotball eller økonomi, B) Liverpool er idioter som ikke har peiling på enten fotball eller økonomi eller C) Ashley og Liverpool er idioter som verken har peiling på fotball eller økonomi. Dette likegyldige oppgjøret kan fort ende med poengdeling, og vår spåmann benytter derfor vår helt Rat Boys dristige spesialtriks og setter en ren U.

6. West Ham - Stoke

Stiven Gørhard er rimelig sikker på at West Ham holder seg i Premier League, til tross for at laget stort sett har holdt seg under nedrykksstreken denne sesongen. Etter en herlig nedsabling av Liverpool forrige helg har nok selvtilliten vokst betraktelig, og til helga står Stoke for tur, en av ligaens svakeste bortelag. Stoke ligger på tiendeplass på tabellen, og har ikke vunnet på bortebane i serien siden romjula. Hvis den trenden skulle fortsette, er vegen kort ned til nedrykksstriden, for selv om det ligger hele åtte lag mellom Stoke og West Ham, skilles de kun av 6 fattige poeng. Alle kamper fremover blir selvsagt like viktige for West Ham, men det er i slag mot lag som Stoke jobben må gjøres. Gørhard sitter med en følelse av at sømmen er i ferd med å rakne for laget som har innkast som sitt sterkeste angrepsvåpen. Dessuten hører ikke Carew hjemme i Premier League. Heia The Hammers! De to siste oppgjørene har dog endt 1-1, så jeg slenger med en U for sikkerhets skyld. HU.

7. Queen’s Park Rangers – Leicester

Sven Gøran Eriksson erklærte at Leicester ville slå tilbake etter tapet mot Cardiff i forrige uke. Forsøket på å slå tilbake ble i stedet et tilbakeslag mot Coventry som endte i et skuffende uavgjort-resultat. Etter denne kampen var ikke den gamle landslagstreneren så sikker lenger og erklærte at de to neste kampene mot QPR og Norwich ville vise hva laget hans var lagd av. Vår helt har også en følelse av at vi nå vil få se akkurat hva Leicester er lagd av. For Leicester er nok på nedtur igjen etter en god periode, og formen den nærmeste tiden vil duppe på akkurat samme måten som svenskens trenerkarriere har gjort en ganske lang stund nå. QPR topper fortsatt tabellen, og tok en overbevisende borteseier mot Middlesbrough sist. Her kommer det likevel et tvetydig tips. Sven Gørans menn har nemlig ikke nubbesjanse borte mot Championship-lederen. Men vår helt hadde mye uflaks forrige helg, så han slenger på en U. HU.

8. Nottingham Forest - Hull

Hull troner øverst på borteformtoppen i de 6 siste, men Nottingham Forest står fortsatt uten hjemmetap denne sesongen. Forest har 3 uavgjorte på rad, og ingen blir vel overrasket om det ender med poengdeling også i denne. James Chester og Cameron Stewart bør få fornyet tillit hos bortelaget, siden begge tross alt har en fortid i selveste Manchester United. Frazier Campbell har også en fortid i nevnte United, OG i nevnte Hull, og hadde faktisk målgivende til eviggamle Dean Windass da laget rykket opp for et par-tre sesonger siden. Dean Windass har også senket Liverpool på Anfield, om jeg ikke husker veldig feil. Forest må klare seg uten Steve Stone, noe man strengt tatt har vært nødt til siden 1999. Dette bør ikke svekke skogvokterne nevneverdig, og siden Hulls 3 siste seire har kommet mot de desidert dårligste lagene i serien får Forest, eller Nottingham Bakerst, som Roar, avløser fra Surnadal kalte dem, tipset. Slenger på en gardering for syns skyld. HU.

9. Scunthorpe - Swansea

Hvis ikke Swansea vinner dette spiser jeg ansiktet til Pål Gunnar Mikkelsplass. Norsk Tripping lærte forhåpentligvis litt av forrige helgs totale tippefadese. Det er ikke fryktelig lurt å gå etter en million kroner på tolveren. Det kan fort ende helt jævlig. Med 4 riktige, f.eks. Dama mi hadde tippa bedre og hu skjønner ikke hvorfor Carew kan spille på landslapet og i England samtidig. Noen ganger skal favoritter få være favoritter – og dermed får et tegn, og dette er en av de oppgjørene. Hvis Swansea går på en smell her skal sende avføringa mi (etter jeg har spist trynet til Pål Gunnar Mikkelsplass) til kaptein Garry Monk og manager Brendan Rodgers. Hva mer kan jeg si? Jo, Kevin Keegan og Ray Clemence har vært innom Scunthorpe, egentlig en god grunn til å mislike klubben. B.

10. Norwich – Preston

Hva skal man si om denne kampen egentlig? Preston sitter godt fast på bunnen av Championship og det er ingenting som tilsier at de kommer seg løs. Det hender likevel at de klarer å kare seg til ett poeng her og der. Og de har faktisk to ”sterke” bortepoeng mot Watford og Nottingham Forest på sine to siste utflukter. Watford har riktignok ikke vunnet siden vår helt begynte å tippe på dem, og Eltons ”Golden Boys” står for øyeblikket med åtte kamper uten seier. Så det var kanskje ikke så sterkt av Preston allikevel. Men, uansett, ett poeng borte mot Nottingham Forest var sterkt, selv om det snøt vår helt for premie på oddsen. Se derfor ikke bort fra at Preston tar poeng her også. Norwich har nemlig spilt uavgjort i fem av de siste ti kampene i serien. Vår helt har dermed rotet seg inn i et resonnement som skulle tilsi at denne kampen ble uavgjort. En sikker U? Ja, hvorfor ikke. Så ble det skikk på uavgjort-tipset likevel. U.

11. Leeds - Doncaster

Svinepelsene fra Elland Road gikk på en stygg smell i Wales sist runde, og Frank Strandlis gamle klubb ønsker sikkert å reise kjerringa i denne. Eventuelt å dra hjem og snu kjerringa, Jørn Jamtfall-style. Doncaster har vært i horribel form etter jul, og før man endelig slo Derby sto Sean O'Driscolls menn med 1-2-6 på de 9 siste. Derby er ingen målestokk, så det er mye som tyder på at Doncaster må forlate Leeds tomhendte, med mindre de klarer å stjele noe fra det lokale kjøpesenteret eller butikkene rundt Elland Road. Leeds biter seg fast i den siste play off-plassen, og vrangforestillingen om at man hører hjemme i Premier League får således ny næring. Norsk Tripping tror luftspeilingene fortsetter minst en uke fremover i tid, og gir Leeds tipset med en U som kicker av ren medlidenhet.

12. Burnley - Crystal Palace

Det er kun Scunthorpe og Preston, begge under nedrykksstreken, som har sluppet inn flere mål enn Crystal Palace i Championship. De aller fleste av disse målene (38/54) har blitt sluppet inn på bortebane, og de har ikke vunnet vekk fra Selhurst Cantona Park siden 19. oktober 2010! Crystal Palace skal slite for å klare seg, med andre ord. Burnley derimot har god sjans til å klare en playoff-plass, og er et solid hjemmelag, så langt viser hjemmestatistikken 9 seire, 3 uavgjort og 3 tap. Men som alle som følger med på Championship er klar over, statistikk og sunn fornuft er til tider totalt overflødig. Jeg blir ikke overrasket om CP får sin første borteseier på nesten fem måneder når jeg skal tippe på dem. Det er vel større sjans for at The Eagles (former Glaziers WTF!?) klarer å karre seg til en overraskende uavgjort, men vi satser på at det ikke skjer, for Burnley har faktisk aldri børna meg i tipping. H.