Bombeekspert-tips lørdag 12/3-11

64 rekker/6 halvgarderinger

1. Manchester United – Arsenal H
2. Queens Park Rangers – Crystal Palace H
3. Nottingham Forest - Doncaster H
4. Leeds – Ipswich HU
5. Derby – Swansea HB
6. Scunthorpe – Leicester B
7. Burnley – Millwall HU
8. Coventry – Hull UB
9. Watford – Sheffield United HU
10. Portsmouth – Middlesbrough U
11. Brighton – Tranmere H
12. Bournemouth – Southampton HU

1. Manchester United – Arsenal
Den, i den siste uka, mye omtalte McTaggart har søkt tilflukt i bomberommet under Old Trafford etter to strake bortetap, og nekter nå til og med å snakke med sin egen TV-kanal. Mannen har av en eller annen grunn fått det for seg at alle dommeravgjørelser alltid går mot han og laget hans. Og man kan ikke annet enn å synes litt synd på den gamle mannen som nå for alvor har begynt å vise sterke tegn på at han lider av både sterkt forfølgelsesvanvidd, selektivt hukommelsestap og alvorlige, paranoide vrangforestillinger. Vår helt tror likevel at en ukes selvmedisinering med whisky og Stimorol kan være nok til at han klarer å motivere sine gamle og unge rottebarn til en seier mot Arsenal. Og hvis det ikke skjer, så kan man jo alltids gråte en liten skvett, for det er godt å grine litt en gang iblant. H.

2. Queens Park Rangers - Crystal Palace
QPR har fortsatt en solid ledelse i toppen av Champignonship, og kommer ikke til å skusle bort den med poengtap mot The Eagles, Londons svar på Oslo-Ørn. The Eagles liker ikke å turnere, på de siste 6 borte står dinosaurene fra California med 0-1-6. Steffen Iversen har heller ikke fått fart på Palace, men det antas at alkoholomsetningen i området rundt Selhurst Park har fått en oppsving etter nordmannens ankomst. QPR på sin side har spilt så godt at FA truer med poengstraff. At man ikke ønsker å se The Hoops i Premier League er forståelig nok, med tanke på hvor mye administrativt ekstraarbeid det medfører gjennom Neil Warnocks stadige disiplinærsaker. Rangers har aldri nådd opp til gamle høyder, nærmere bestemt 1992, den gangen de slo Manchester United 4-1 på Old Trafford. Andre middelhavsfarere har også klart noe lignende med hjelp av dårlig dømming og heldige scoringer, så det er heller tvilsomt om QPR vil klare å hevde seg i Premier League neste sesong. At de i det hele tatt rykker opp, derimot, det hersker det liten tvil om her hos Norsk Tripping. Andy Sintons gamle lag tar dette uten problemer, sikker H.

3. Nottingham Forest - Doncaster
Vi tar ukens tipperunde på druen! Kanskje det er nettopp DET som vil føre Norsk Tripping ømt inn til vår første tolver. Doncaster Rovers, også kjent som the Vikings, er et haltende bortelag som slipper inn mange mål vekk fra Keepmout Stadium. Forest er en veldig aktuell opprykkskandidat med kun ett tap hjemme, men til tross for det har det vært mye motgang i det siste. Det har faktisk gått fem kamper uten at laget på sjetteplass har tatt en trepoenger. En jævlig negativ trend, ikke ulik metal med låt-titler som inneholder ord som doom, ritual og occult. Forest er plent darren bent nødt til å dra i land en seier mot Doncaster på 17.-plass. Skauklubben som innehar den tvilsomme æren av å være den klubben i England som har hatt nestmest nordmenn i stallen, har ikke valg hvis målet er å rykke opp i år. Ingenting annet enn seier er godt nok. Og med vinnerinstinktene til Ståle Stensaas og Jon Olav Hjelde nagla inn i sjelen, tror Norsk Trippings mest sympatiske person at skauen suger inn og knuser vikingene på gode gamle City Ground. Ren H.

4. Leeds – Ipswich
Leeds har ikke tapt hjemme siden slutten av oktober da de fikk skikkelig juling av Cardiff. De har dermed gått elleve kamper uten tap på Elland Road, og fasiten sier seks seire og fem uavgjort. Ipswich på sin side har kommet ned på jorda igjen etter manager-byttet og har tapt tre av de siste fire seriekampene. Borte er likevel ikke suppa så tynn. Ipswich har nemlig tre seire på de siste fem på fremmed gress. Sist lørdag tok de også en meget sterk seier borte mot opprykkskandidat Cardiff, som før kampen hadde spilt åtte hjemmekamper uten tap. Vår helt trur likevel ikke at Ipswich klarer å ødelegge statistikken til nok et godt hjemmelag, men har i bakhodet at Leeds ofte spiller uavgjort, så det kan fort bli ett poeng på gutta fra Suffolk. HU.

5. Derby - Swansea
Nigel er Clough bare i navnet, ikke i managerevnene. Derby er i forferdelig hjemmeform, og står uten seier på Pride Park på de 9 siste. Pride Park høres for øvrig mer ut som en homoseksuell fornøyelsespark enn en fotballbane, så for at Derby skal få selvtilliten tilbake og unngå å bli rævkjørt foreslår jeg at Andrew Appleby flytter klubben tilbake til Baseball Ground. Det høyest plasserte laget Derby har slått hjemme denne sesongen er Watford på 11. plass, og med tanke på at Swansea ligger helt oppe på tredje skal det godt gjøres at the Rams ender opp med 3 poeng i denne. Swansea, klubben som tidligere spilte på Vetch Field, (for øvrig en bane tidligere Manchester United- og England-kaptein Bryan Robson debuterte som U21-spiller for England på, i 1-0-kampen mot Wales U21 i 1979) har hatt en svært god sesong under ungsauen Brendan Rodgers. Waliserne snuser på opprykk, og må finne seg i favorittstempelet borte mot ligaens paria-mannskap. I Norsk Tripping er vi imidlertid kjent for hjertevarme, medmenneskelighet og uante mengder omtanke, så vi støtter opp om en god sak med å slenge på en H i denne. HB - eller BH, i anledning kvinnedagen som var. Eller skulle man brenne BH-er? Øh. Konklusjonen blir i hvert fall: JA TIL PUPP! HB.

6. Scunthorpe - Leicester
Leicester, på tiendeplass, har like god hjemmestatistikk som Cardiff på fjerde, men på bortebane er det verre. 11 tap er kun ett tap færre enn helgas motstander Scunthorpe som ligger rett under nedrykksstreken. For et par runder siden serverte sistnevnte lag en kjempekamp mot andreplassinnhaverne Swansea, noe som for øvrig føkka opp Norsk Trippings kupong så det ljoma etter. Vi går ikke i DEN fella igjen, sa bjørnen og satte ræva i saksa. Ræva, ikke reven, the Foxes. Samantha Fox. Leicester City FC. Sven Göran Eriksson, som sikkert har vært oppi Samantha, liker "foxes" og hvis han klarer å få de klamme pølsefingra sine ut av ukens utvalgte "fox", så burde han klare å snu en negativ trend (tre tap og en uavgjort) mot nettopp (S)cunthorpe. Er det noe Sven kan og kjenner til, så er det cunt. Han kjenner "cunts" inn og ut, og dermed klarer han å fikse noen frekke fingertriks som gjør at the Foxes går seierende, svette og fornøyde av Glanford Park. B.

7. Burnley – Millwall
Millwall er i ganske flau borteform. De har tapt fire av de siste fem og har ikke vunnet siden november på utebane. De har likevel spilt uavgjort i fem av de siste ti, og det er også sannsynlig at de spilte på seg litt sjøltillit da de slo serieleder QPR i midtuka. Og sjøltillit trenger de nok når de reiser til Turf Moor på lørdag. Burnley er nemlig både i form og gode på eget gress. De har vunnet fem av de siste seks seriekampene og hjemme har de bare tapt tre kamper. Vår helt tror oppturen i midtuka gjør at Millwall kan stjele med seg et poeng fra Lancashire, men har likevel mest tru på at Burnley drar dette i land, mest fordi de med seier for alvor kan blande seg inn i kampen om Play-Off. HU.

8. Coventry - Hull
Forhenværende Singers FC møter Phil Browns gamle klubb i et kinkig (ikke kinky, SINGERS, skrev jeg) oppgjør på Enricoh Chiesa Arena. Hjemmelaget har dessverre ingen spisser som holder samme nivå som den tidligere Parma-helten, selv om fengselsfuglen Marlon King har bidratt positivt. Spissmakker Freddie Eastwood, som sørget for målet i 2006 som gjør at Southend United står som den eneste nåværende klubben i England som har en positiv statistikk mot Manchester United, har ikke levd opp til merkelappen "ung og lovende". Coventry var bedre da Gordon Strachan var i klubben, ingen tvil om det. Formkurven peker nedover, og da hjelper det ikke at man møter laget med ligaens beste borteform i de 6 siste denne runden. Hull har riktignok snublet hjemme mot Burnley og Cardiff i to av de tre siste, men mellom disse tapene slo man Nottingham Forest borte. Tigrene fra the Housemartins hjemby, også kjent som "det fjerde beste bandet fra Hull", bør være sterke nok til å grafse med seg alle poengene hjem. Vi garderer for høflighets skyld, Coventry ble tross alt bombet av nazistene under krigen. Respekt. UB.

9. Watford - Sheffield United
Fucking hell for noen mongoloide lag! Fra begynnelsen av desember hadde Watford 7(!) seire på rad før opprykksdrømmene må ha gått til hodene på the Hornets og det fulgte 9(!) kamper uten en eneste seier. Den første trepoengeren siden den store tørken kom forrige helg hjemme på Millwall. De fulgte opp i midtuka med en ålreit uavgjortkamp mot Swansea. Sheffield United på sin side, tok sin første seier i midtuka siden 18. desember i fjor. Det vil si at de har klart å spille 15 kamper på rad uten å vinne – i The Championship, noe som må sies å være en bragd i seg selv. Og hvem slo de? Jo, opprykkskandidat Nottingham Forest. Lett liga å bli klok på. Nei! Elle, melle, tråd og snelle. All fornuft og "taktiske" resonnementer til side. Watford vinner pga en kul logo. En rød elg. En gardering er selvsagt på sin plass når man har med AD/HD-mongoer å gjøre. HU.

10. Portsmouth – Middlesbrough
”Pompey” er et av formlagene i den nest øverste divisjonen. For åtte runder siden var situasjonen riktignok en helt annen. Blåtrøyene var bare fire poeng over nedrykk, og mange så for seg at den skakk-kjørte klubben fra sørkysten skulle rykke videre nedover i ligasystemet. Men siden den gang har laget begynt å klatre for alvor. Det begynte med et labert uavgjort-resultat hjemme mot svake Derby, men deretter har det meste gått seilersko-gutta sin vei. Seks strake seire senere kom de likevel ned på jorda igjen da de tapte borte mot Bristol City på tirsdag. Det er likevel viktig å påpeke at seiersrekka har kommet mot lag på nedre halvdel av tabellen. Nå møter de nok et lag som flørter med nedrykksspøkelset. Middlesbrough tok riktignok en viktig seier hjemme mot Derby i midtuka, og har fått et aldri så lite pusterom på seks poeng. ”The Smoggies” har også vunnet tre av de siste seks på fremmed gress, men de fikk likevel bank borte mot Reading forrige helg. Vår helt vet derfor ikke hva han skal tro om dette oppgjøret, så han setter all sin lit til Uavgjort-guden. U.

11. Brighton - Tranmere
Torbjørn Agdesteins klubb styrer League One med sikker hånd. Brighton er ubeseiret hjemme på de siste 16, og de 6 siste har endt med seier. Tranmere, Liverpools nest største klubb, bør ta til takke med å slippe unna med et knepent tap. En viss risiko for rundjuling er det selvsagt når Brighton i gjennomsnitt scorer 3.31 mål i hver hjemmekamp. Birkenhead-gutta må dermed sette sin lit til evigunge Tony Warner, mannen som har vært innom like mange klubber som Rune Rudberg har vært "innom" damer. Til tross for at Warner har spilt profesjonell fotball siden 1990 er det kuriøst nok kun én klubb han har mer enn 30 kamper for, men han har til gjengjeld 200 opptredener i Millwall-trøye. De blåhårete damene med lightere i veska på The New Den husker garantert Tony. Men selv ikke Tony Warner kan hjelpe stakkars Tranmere i en ventende nedslakting av Alamo-ske proposjoner på Withdean Stadium. Gus Poyet og Brighton er ukas banker. Som i "sikker kamp", ikke som i "konemishandler" eller andre ting vi kan bli saksøkt for. H.

12. Bournemouth - Southampton
Toppoppgjør i League One. Southampton har to kamper færre spilt enn Bournemouth som ligger på andreplass med kun tre poeng til gode på the Saints fra St. Mary's Stadium. Noe religiøst!? Det er tett i toppen, Bech, sa Jarl Goli. Visste dere at Toppen Bech egentlig heter Ellen Åse Beck Langballe? Lange baller eller ikke, dette blir et lottooppgjør. Bournemouth er såpass solide på hjemmebane at man ikke kommer utenom en H på tampongen. Eh, kupongen. Men det må en gardering til. Hvis Claus Lundekvam, Trond Egil Soltvedt og Yo Jo Tessem hadde spilt, ville jeg gått for en soleklar HUB, men ettersom vi må ha med en halvgardering tar jeg vekk B-en. Mest fordi Keegan, Shearer og Crouch har hatt en fortid i klubben. Noe som gir en bitter, besk og bisk ettersmak. Dessuten har Bournemouth en spiller som heter MAX CREAM i stallen! HALLO! MAX CREAM! Smak på den! Norge er også representert med Kent Håvard Eriksen. Hvem enn faen det er. Sikkert kulere enn Yo Tessem uansett. HU.