Kjekkspert-tips 19. mars 2011

1. Viking - Vålerenga HU

2. Everton - Fulham HU

3. Manchester United - Bolton H

4. West Bromwich - Arsenal HU

5. Stoke - Newcastle HU

6. Aston Villa - Wolverhampton H

7. Blackburn - Blackpool H

8. Wigan - Birmingham B

9. Doncaster - QPR UB

10. Swansea - Nottingham F. U

11. Millwall - Cardiff H

12. Sheffield United - Leeds UB

64 rekker/6 halvgarderinger

1. Viking – Vålerenga

Endelig begynner sola å varme. Snøen smelter. Det er lyst om morgenen. Og det er klart for serieåpning i Tippeligaen. Vår helt minnes den sure lukta av det gule graset på Briskeby, ståtribuna av gamle tjæreplanker, og sittetribuna hvor man noen ganger hørte trampeklapp da Hamarkameratene spilte ballen fra mann til mann. Bak den høyre målstolpen, på motsatt side av klubbhuset, hadde vår helt sin faste plass. Og med lommeradioen på øret fulgte han med på resultatene fra de andre arenaene. Noen ganger hendte det likevel at en eller annen tjukkas fra Storhamar skubbet han vekk, slik at vår helt ofte måtte stå litt nærmere corner-flagget enn han ønsket. Likevel, vår helt tok ingen større skade av dette. Man så jo uansett nesten like godt derfra. Og lukta av det gule graset var fortsatt den samme. Nå sparkes altså fotballen i gang igjen på norske fotballbaner. Og på Viking Stadion skal hjemmelaget revansjere 3-4-tapet fra forrige sesong. Både Viking og Vålerenga hadde gode generalprøver i helga som var. Viking slo Rosenborg 3-2, etter å ha scoret tre mål på de siste ti minuttene, mens Vålerenga, på sin side, banka Follo 5-0. Vår helt håper og trur likevel at Viking bygger videre på de siste ti minuttene mot fjorårets seriemester og slår Oslo-laget, men helt sikker er han ikke, så han slenger på en U. HU.

2. Everton - Fulham

Everton ble faktisk stiftet samme år som Manchester United - et sympatisk trekk! Klubben kalte seg St. Domingo's i begynnelsen, men fant etter kort tid ut at det hørtes temmelig mongo ut og skiftet navn til Everton. Blåtrøyene ligger trygt plassert på 9. plass, og kan trolig ikke håpe på stort mer så lenge David Moyes ikke får klingende mynt i kassa. Everton står med 3-3-0 på de siste seks hjemmekampene. 1-1 er det vanligste Everton-resultatet både hjemme og borte denne sesongen, noe som OGSÅ er Fulhams vanligste borteresultat. 1-1, anyone? Eeeeeeller? Mohamed Al Fayed har endelig gitt etter for galskapen, og skal nå reise en statue av Michael Jackson på Craven Cottage. Ah, Michael Jackson, den gamle Preston-kjempen, tenker du kanskje der du nikker anerkjennende, mens du patter på pipa og retter på sixpencen. Men nei. Vi snakker her om plastikkmannen som pulte småunger. Hva blir det neste?! Får Marc Dutroux en byste i EU-parlamentet? Settes Josef Fritzl på sokkel på Brandenburger Tor? Fulham fortjener med andre ord ikke stort for denne usmakelige gesten, og Norsk Trippings moralrådgiver belønner vestlondonerne med null poeng. HU.

3. Manchester United - Bolton

Uniteds ferd mot sitt 19. seriegull fortsetter, til tross for et par uheldige smeller på rappen mot, ikke bare Premier Leagues – men VERDENS – to desidert mest usympatiske og rasshølbefengte lag! Men vi har vel alle gått på noen kjipe kjerring-smeller før, det er ikke annet enn menneskelig. Og vi har klart å reise oss for det, og tatt bussen rett ned til Olafiaklinikken. For å fikse utstyret. Et besøk som ikke bare ordner det fysiske, men også det mentale. Man får en slags oppvåkning! Og etter de begredelige tapene mot Sjelski og Phil Collins Fan Club, har United tatt skalpene til Arsenal og Marseille. United er - forhåpentligvis - back on track. De røde djevlene har ikke tapt mot Bolton siden november 2007. Du vet, den sesongen ligagull nummer 17 ble hentet til Old Trafford. Sist det ble HJEMME-tap mot The Trotters var i september 2002. Du vet, den sesongen ligagull nummer 15 ble hentet til Old Trafford. Norsk Trippings ledende tipper klarer ikke se hvordan stoltheten fra Manchester, England og verden, skal rote bort det her. Aberet er Boltons gode form – ingen tap på 6 kamper, samt Uniteds harde kampprogram i det siste, for ikke å glemme et hælvsi skadeskutt mannskap. Kan Coyle knalle til med en knakandes kamp og kuke det til for Sir Alex? Vi krysser fingrene for at det ikke skjer, og vi krysser av for en ren H.

4. West Bromwich – Arsenal

Om Roy Hodgson var uheldig i Liverpool, så har han vært desto mer heldig i sin korte tid som WBA-manager. To ganger har trostene reddet poeng rett før slutt. Nå er det likevel ikke slik at vi skal bruke mye energi på å bry oss om hva Hodgson gjør, og heller ikke om alt vrøvlet som kommer ut av rottekjeften hans. Men vi kan ikke slippe det sånn helt uten videre. Det ville bare vært tåpelig. At han var uheldig i Liverpool er selvfølgelig bare en forkrøplet virkelighetsforståelse som han sjøl har trukket opp av hatten for å fortrenge sine begrensede evner som manager og sine manglende egenskaper til å se seg sjøl utenfra. Og for å overdøve all form for sjølinnsikt, og for å unngå å måtte gå inn i en eller annen form for sjølkritisk sjelegransking eller evaluering av egen utilstrekkelighet, så går kjeften hans i ett sett, hvor han forfører seg sjøl med sine lange setninger og vendinger, og som egentlig bare avslører hans egen forskrudde tro på egen fortreffelighet og ufeilbarlighet, og som kanskje imponerer noen, men som, forståelig nok, ikke på noen som helst måte virker på vår helt. Når det er sagt, så skal man ikke glemme at en fotballkamp består av to lag. Og på lørdag får Hogdson og hans mannskap servert motstanderen på et fat. Og da har det jo ikke så mye å si om Hodgson gnur seg i ansiktet eller kjeder i hjel folk med sine plattheter. Arsenal har nemlig brukt de siste par ukene på å spille seg ut av to turneringer, i tillegg til å rote bort en pokal mot Birmingham (som for øvrig West Bromwich knuste borte i forrige runde). På lørdag kommer de til the Hawthorns for å spille det som i praksis blir sesongens siste kamp av betydning for laget fra nord-London. For det er altså slik at Arsenal kommer til å fullføre nok en sesong uten trofeer. HU

5. Stoke - Newcastle

Ah, Stoke! Premier Leagues eldste klubb. Klubben som oser av tradisjon. Stanley Matthews, Gordon Banks og Greenhoff-brødrene. Klubben som tidligere het Stoke Ramblers, noe som vekker minner om Roy Keanes første klubb Cobh Ramblers og Rolling Stones-låta Midnight Rambler. Stoke-fansen vet også å sette fotball i perspektiv, nedrykkssesongen 1984-85 kalles intet mindre enn The Holocaust Season. Stoke-fansen mottok også på et senere tidspunkt erstatning av Greater Manchester Police etter å ha påberopt seg menneskerettighetene da en flokk Stoke-fans ble utvist fra Manchester før en ligakamp mot storklubben Manchester United. Dagens Stoke er mest kjent for lange innkast og ineffektive spisser. Laget er OK hjemme og ræva borte. Heldigvis for Stoke er dette en hjemmekamp mot et notorisk ustabilt Newcastle-lag, som kun står med en ynkelig seier mot Birmingham etter at Andy Carroll forlot klubben via suspekte agenter til fordel for Liverpool. På den annen side har laget heller ikke tapt altfor mange av disse kampene. Man vet aldri hva man kan forvente av Newcastle. Plutselig egler ei blekfeit, halv- eller helnaken dame med sjarmerende Geordie-aksent seg lovlig tett opp mot intimsonen din. Plutselig scorer Leon Best hattrick. Plutselig får Mike Ashley for seg at man skal sparke en suksessrik manager og erstatte ham med Alan Pardew. Newcastle lever og ånder for kaos, laget kan for eksempel finne på å bruke ligaens beste spiss, Alan Shearer, sammen med ligaens mest tragikomiske midtforsvar (Bramble og Boumsong) just for the hell of it. Kevin Keegan ville elsket at Newcastle slo Stoke, men Norsk Trippings yppersteprest tror ikke Englands svar på Brann utretter noe som helst på Britannia denne helgen. HU

6. Aston Villa - Wolverhampton

Hva har Aston Villa og Wolverhampton til felles bortsett fra at begge har styggstilig drakter, ligger i West Midlands og i en utsatt posisjon i ligaen? Jo, Andy Gray. Den sjarmerende spradebassen, for mange kanskje mest kjent som ekspertkommentator og kvinnebedårer fra TV-skjermen, vant ligacupen med Villa i 1977 og Wolves i 1980. Hva har det med noe å gjøre? Ingenting, men det kan bli et halmstrå å klamre seg til når analysen møter veggen og tegnet skal krysses. Vi fortsetter. Wolves har kun 1 seier og 2 blodfattige uavgjort på bortebane denne sesongen. Det er dårligst i ligaen. Villa har forsterka stallen, ikke bare ved å kvitte seg med Carew, men også ved og erstatta han med Bent. Ikke Skammelsrud, selv om også han hadde hatt en forsterkende effekt, men med Sunderlands målkonge Darren, som putta 32 mål på 58 kamper for sin forrige klubb. Hittil har han 3 mål på 7 kamper for Villa, og Norsk Trippings ubestridte tippeekspert tipper han vil plusse på et mål eller to til mot The Wanderers. Spørsmålet er om Wolves klarer å klamre seg til sin tredje uavjort på bortebane. Vi avventer og ser om det blir noen garderinger til overs. Kanskje Andy Grays ånd taler til meg i løpet av de neste minuttene. Foreløpig en usikker H.

7. Blackburn – Blackpool

Blackpool møter her et lag som i det siste har gjort alt de kan for å matche formen til The Seasiders. Blackburn har nemlig bare tatt ett poeng på de siste fem kampene. Heldigvis for The Riversiders, så har Blackpool bare tatt fire poeng på de siste ni. I tillegg har de fire strake tap på fremmed gress. Men Blackpool er, tro det eller ei, et av de beste lagene i Premier League på bortebane, i hvert fall hvis man forstår ”sjuende beste bortelag” som et av de beste. Uansett, Blackburn har vært, ikke kjempevriene, men litt vriene å møte på Ewood Park denne sesongen. De har likevel ikke vunnet på eget gress på nesten to måneder. En god forklaring på dette er selvfølgelig at de nesten ikke har spilt hjemme i løpet av de siste par månedene. De tapte knepent mot Tottenham i begynnelsen av februar, og ei drøy uke senere ble det målløst, og dermed uavgjort mot Newcastle, i en kamp hvor det for øvrig knapt ble løsnet skudd mot mål. På tross av dette trur vår helt at oppgjøret mellom The Riversiders og The Seasiders blir et underholdende oppgjør, mye fordi måten Blackpool spiller forsvar på vil passe et Blackburn-lag, som ikke akkurat har overkrydret stallen med kreative spillere, men som likevel kan utnytte mulighetene som vil komme når slusene åpner seg. Og det kan til og med hende at en såpass begrenset spiller som Jason Roberts kan fosse gjennom og sikre tre poeng for de blåhvite, hvis han spiller da, vel å merke. H.

8. Wigan - Birmingham

"When the going gets tough, the tough gets going", synger Billy Ocean. Dette er i særdeleshet ukens vanskeligste kamp, så her er det bare å gyve løs, til tross for at undertegnedes motto er mer i retning av "When the going gets tough, it's time to go home". Wigan har nå inntatt sisteplassen på tabellen, mens gjestene fra St. Andrews såvidt holder hodet over vannet ved hjelp av bikkjesvømming og armringer. Bortelaget har faktisk vunnet en hel del i det siste, men er et temmelig uforutsigbart lag. Wigan har hjemmefordel, men hva hjelper vel det dersom man ikke klarer å vinne der. Mick Quinns gamle klubb gjorde seg på ingen måte bort mot kjøpelaget Manchester City, men det er allikevel en grunn til at laget ligger der det ligger. Tabellen lyver aldri! Charles N'Zomnia & co har en jobb å gjøre dersom alle poengene skal forbli i det provinsielle Manchester på lørdag. Birminghams hooligan-gjeng, the Zulus, blir trolig skuffet når bortefansen kun består av Dave Whelan og hans nærmeste venner. Om dette kan skape en substitutteffekt som fører til at Birmingham denger Wigan PÅ banen er mer usikkert. Vi velger å følge Deep Throats visdomsord: "Follow the money". B

9. Doncaster - Queens Park Rangers

Doncaster, "Arsenal FC of the Championship", klarte en fin uavgjort forrige runde mot et Nottingham Forest i fritt fall, en kamp som undertegnede brant seg som faen på. Brente barn skyr vanligvis ild, men ikke denne askeladden. Kan The Rovers rævkjøre meg nok ei helga på rad? Man skal absolutt ikke se bort fra det. QPR ligger veldig godt an til å klare direkte opprykk til Premier Leauge, og manager Neil Warnock er helt sikkert rutinert nok til å prente inn viktigheten av 3 poeng mot going nowhere-klubber som Arsenal. Jeg mener Doncaster. Den småstygge smellen QPR gikk på mot Millwall for et par uker siden var nok en fin påminnelse om at man må gi jern-Erna i hver kamp og fleske til med alt man har. Men likevel. Dette er Championship. Bingoligaen. Og nesten halvparten av QPRs bortekamper ender uavgjort. Derfor tar vi med en gardering her. UB

10. Swansea – Nottingham Forest

Ville vår helt frykte en framtid hvor han plutselig sitter der, av en eller annen grunn, med rævva full av penger? Neppe. Men det virker som nettopp dette er tilfellet for disse to Championship-klubbene. Muligheten til å rykke opp i den store pengekarusellen har nemlig fått både svanene og skogvokterne til å skvette i buksene for alvor. Forest er likevel et lag vår helt gjerne skulle sett tilbake i toppdivisjonen, men om han måtte velge mellom å se Nottingham Forest spille nok en sesong i Championship, og å se den irriterende, nostalgiske NRK-reportasjen med han karen fra nordvestlandet om hvordan det var å være Nottingham-supporter på åttitallet, så vet vår helt nøyaktig hva han velger. Og det ser mer og mer ut som helten får det som han vil. Nottingham Forest har nemlig ikke vunnet på seks kamper. Men lørdagens motstander har også begynte å rote det til. De har bare tatt ett poeng på de tre siste, og waliserne har til og med tapt mot svake motstandere som Derby og Scunthorpe. Dermed lukter det altså sterkt av uavgjort i Wales denne lørdags ettermiddagen, mest fordi den som eventuelt skulle stikke av med seieren, vil oppleve at marerittet ”direkte opprykk” blir mer og mer virkelig. U.

11. Millwall - Cardiff

Et tradisjonsrikt hatoppgjør, dette! Her lukter det øl, vold og skamslåtte bønder hele veien langs M4. Bortelaget sakker akterut i opprykkskampen etter flere svake resultater den siste tiden, og Millwall vil gjøre alt for å følge opp de sterke seirene over Burnley og QPR med å ta skalpen til Cardiff. Millwall ble regnet som "synonymous with everything that was bad in football and society" på 80-tallet, men er noe mindre uglesett i dag. I likhet med på 80-tallet er det derimot sjelden man tar frem finfotballen når det kommer gjester til The New Den. Innsats er alfa og omega, unntatt da Teddy Sheringham spilte for klubben. Cardiff er avhengige av at den golfspillende filantropen Craig Bellamy har dagen, men vi tror simpelthen ikke atmosfæren på Londons ørkesløse østkant kommer til å være spesielt innbydende for verken kaptein Bellamy eller toppscorer Jay Bothroyd. Et testosteronfylt hjemmelag tar dette. H

12. Sheffield United - Leeds

Denne kampen hadde vært peas of cock hvis det ikke hadde vært for Sheffield Uniteds noe overraskende seier for et par runder siden mot et Nottingham Forest i fritt fall. Déjà vu, hæ? The Blades første seier på 15 kamper eller hva det var. Dessuten har The Peacocks fra The Ellen Show Road vært en torn i sida på Norsk Tripping. Det virker som Leeds har jobba mot oss, og da spesielt DJ Erv 1919. Men don't worry, det er Stiven Gørhard som har ansvaret for dette oppgjøret på Bramall Lane. Selv om Captain Marvel har æret denne stadion med en sesong som manager er ikke det nok til at 3 poeng skal gå til hjemmelaget i dette oppgjøret, selv om det er lov å håpe på nettopp det. Ingen er tjent med et lag som Leeds i øverste divisjon. Ikke engang Leeds. Vi får prøve oss med god gammeldags vinn-vinn-tipping. Taper Leeds, så herlig. Blir det uavgjort eller ertekukk-vinst, vel så får vi en riktig på kupongen. Det viktigste er uansett at Robbo blir frisk igjen. God bedring, mister Robson. UB.